BlogListen
søndag 18. juli 2010
Stevie Wonder - What a man!
Takk Åse! Takk, takk, takk! Jeg kan ikke tro at jeg fikk denne muligheten. Jeg og Christian Ingebrigsen sammen på Stevie Wonder konsert med VIP-kort og backstage møte etterpå. Det er bare helt utrolig, og for en konsert!
Alle har vel et forhold til Mr. Wonder! Jeg kjenner i alle fall ingen som ikke kan synge med på i alle fall et par av hans mest kjente låter. Vil ble ikke kalle meg et superfan (hvem jeg var super duper crazy fan av i tenårene mine er vel heller ganske pinlig å vedkjenne seg i dag…), men jeg er blant de som har vokst opp med Stevie. At jeg endte opp med et eksklusivt pass rundt halsen og på backstage party med mannen selv, kan jeg takke min gode gamle skolevenninne Åse Bergstrøm for (eller Awsa som hun nå kaller seg for – å hete Åse når det er musiker i England kan være litt problematisk….). Åse sang i koret til Stevie Wonder i London, og da Stevie’s bror ga henne tilbud om to billetter til konserten i Bergen og hun ikke kunne dra ringte hun to av sine gode venner – meg og Christian. Og la meg bare med en gang berømme Christian for måten han håndterer oppmerksomheten rundt seg selv på. For en fantastisk hyggelig og jordnær kar. Dersom du er en av de personene som tror at pop-kjendiser er overlegne og arrogante, så må jeg skuffe deg totalt. Ikke denne karen!
Konserten var helt rå! Alle de låtene vi kjenner så godt ble presentert på en glitrende og nær måte, og Stevie var lite samfunnsengasjert som jeg hadde håpet på. Å klare å få til en så nær konsert – nesten som en intimkonsert – med så mange tilskuere er utrolig godt gjort! Mest av alt ble jeg nok rørt da han inviterte sin datter Sophia opp på scenen og sang ”Isn’t she lovely?”. Gud så vakkert! Og hadde han bare kunnet se hvor rett han har, for den damen er virkelig ’stunning’. Det var mange menn rundt på Koengen som kun hadde blikket sitt festet på henne da hun var på scenen.
Da konserten var ferdig ble vi tatt i mot av Stevie’s bror. Totalt var vi fem personer med backstage pass; Christan og jeg, samt en superfan som hadde ventet på han på Flesland dagen før og hennes mann og stedatter. Problemet var bare at denne superfanen var sørpe full! Hvordan går det an? Det var så pinlig for både familien hennes og for alle i crewet. Stakkars broren til Stevie visste ikke helt hva han skulle gjøre. Bilen som var kjørt frem for å hente oss ble sendt av gårde for denne damen måtte tydelig ha luft, og som bror Wonder sa: ”I really did not expect this!”. Men så tålmodige de var! Hadde det vært meg, så hadde jeg kastet dem på trynet ut, men her forholdt alle seg rolig og hyggelige.
Dessverre ødela nok denne fulle damen litt for oss også. Hadde det ikke vært for henne så hadde vi fått tilbringe langt mer tid oppe sammen med bandet, men det var selvfølgelig ikke mulig å slippe noen gjennom før denne damen var mer edru, og hun ville definitivt skape bråk dersom vi slapp opp og ikke hun.
Litt før fikk vi derimot slippe opp – og fikk litt tid sammen med Stevie, bandet og ikke minst hans fantastiske – og veldig hyggelige – datter Sophia. En dag jeg aldri kommer til å glemme!
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar