onsdag 15. september 2010

Peanut-Banana-Brownie kake. Yummi!



Den beste kokken er jeg ikke, men jeg elsker å bake kaker. Tror jeg har det etter min bestemor som lagde fantastiske og lekre kaker. Nå begynner det derimot å bli noen år siden andre kaker en Toro på 1-2-3 har blitt til er i huset (gründerlivet tar liksom over på de fleste fronter....), men Richelle sin farvel fest syntes jeg krevde noe annet enn Toro (ikke noe galt med Toro altså - utrolig hvor gode kaker man kan få fra ferdig posemiks - men nå ønsket jeg virkelig å diske opp med noe godt til hun som har betydd så fryktelig mye for oss).

Har lyst til å dele en fantastisk oppskrift med dere. Sjokolade, bananer, jordbær og peanøttsmør høres kanskje merkelig ut, men dette er en bombe av de sjeldne. Fant oppskriften i en eller annen avis da Oda lå i magen for over 10 år siden, og har laget den til spesielle anledninger. 

Best av alt 1:   Kaken metter mange! Den er så utrolig mektig.
Best av alt 2:   Den er utrolig lett å lage
Best av alt 3:   Bunnen kan lages for seg (fantastisk brownie) og spis den for seg selv til is eller frukt

Her er oppskriften:
  • Del 1: Smelt 150g smør og 150g mørk kokesjokolade i et vannbad og rør sammen
  • Del 2: Rør sammen 3 egg og 115g brunt sukker
  • Bland del 1 og del 2
  • Rør inn 100g mel + 1,5 ts vaniljesukker + 100g grovhakkede valnøtter
Røren helles i en smurt rund form (ca 24 cm) og stekes midt i ovnen på 200 grader i 20 minutter.

La kaken avkjøle mens du blander sammen dette fyllet:
  • 250g nøytral smørost (type Philadelfia)
  • 1/2 dl sukker
  • 1/2 dl peanøttsmør
Jeg opplever alltid at dette blir litt mye, så dere kan sikkert redusere mengden av alt. Noe jeg glemmer hver gang...

Smør fyllet på kaken og dekorer med skiver med jordbær og bananer (har droppet jordbær en del ganger når det ikke har vært så lett å få tak i). Smelt resten av sjokoladen (dersom du bruker to plater skal du ha 50g igjen) i mikrobølgeovnen i en vanlig liten matpose. Klipp hull i tuppen og lag et sjokoladenett over frukten. Dette er utrolig enkelt, mens er lekkert ut. 

Og - vola - kaken er klar for servering. Og den er nyyyydelig!!!!



lørdag 4. september 2010

Siv, Facebook og rasisme



Helt tilfeldig kom jeg over fanpagen til Siv Jensen på Facebook. Jeg er allerede fan av en del andre politikere fra ulike partier, og ble med en gang fan av Siv også. Synes det er helt strålende at politikere engasjerer seg i de kanalene der 'folket' er, og ikke minst gir det meg en fantastisk mulighet til å holde meg oppdatert om meninger og diskusjoner. Det er ikke så ofte jeg har tid til å se på nyhetene lengre for å si det slik.... Gründerlivet er noe altoppslukende!

Jeg synes også at Siv er en kul dame 
og en dame somsom jeg har respekt for. Er jeg enig i alle meningene hennes? Nei. Er jeg medlem i FrP? Nei. Er jeg enig i noe av det hun og FrP står for? Ja. På samme måte som jeg er enig med en del av alle partiene sin politikk, og rett og slett synes at det er ufattelig vanskelig å velge hvilket parti jeg skal stemme på av den grunn... Som politiker synes jeg Siv er strålende! Hun er helt enormt dyktig på talerstolen, hun snakker tydelig og hun er god i debatter. Hun snakker til folket. De forstår henne og hun vinner enormt på det. Jeg var på Høstkonferansen til Samfunnsøkonomene for noen år siden der topprepresentanter fra alle partiene var der og holdt innlegg. Siv var FrP's deltager, og den eneste som snakket til publikum - og ikke ned i manus - fra talerstolen. Om du er enig i meningene hennes eller ikke, spiller egentlig ingen rolle, men det er vanskelig å argumentere mot at Siv er dyktig!

En times lesing på pagen hennes på Facebook gjør meg derimot skuffet . . .
og egentlig ganske sjokkert. Ikke over hennes ytringer og meninger. Siv opptrår som ventet på Facebook hun, og med ventet mener jeg at hun har tydelige meninger og ytrer disse på en tydelig og klar måte. Jeg regagerer ikke på hennes meninger, men på måten hun har åpnet sin fanpage på, for på denne siden florerer det av hat og rasistiske meninger. Helt usensurert!
  • Alle medlemmer/fans kan kommentere på Siv sine innlegg
  • Alle medlemmer/fans kan også når som helst poste egne innlegg på siden
Det første punktet fungerer godt i de fleste tilfeller, men for Siv og FrP innebærer dette at siden tiltrekker de store mengder rasister som pøser på med ren drittkasting uten noen form for konstruktivitet i det hele tatt. Det er mange - meg inkludert - som ikke vil assosieres med FrP når slike utsagn fritt får profilere seg på FrP sine kanaler.


torsdag 2. september 2010

Ung mamma



Fikk ikke med meg Puls, men leste nettopp artikkelen om den 23 år gamle medisinerstudenten som er tobarnsmamma og opplever at folk ser på henne som mislykket. Jeg er/var selv ung mamma, og gikk mange ganger med de samme følelsene. Spesielt ute på trilletur da blikkene var mange, og av type "uff, stakkars henne. Alt for ung!"

Det er rart med det. Min mor ble regnet som eldre førstegangsfødende som krevde ekstra oppfølging da hun fikk meg. Hun var da 25 år. Da jeg ble gravid som 21 åring og fødte min datter på 22 års dagen min (jepp - bursdag har jeg ikke hatt på 10 år, men for en fantastisk 22 års gave!), var jeg helt unormal. Ingen av mine venner hadde barn på det tidspunktet, og det er kun de siste årene at noen av de (og jeg understreker noen) har stiftet egne familier. 

Var førstemann planlagt? Nei, hun var nok ikke det, men nummer to og nummer tre var så til de grader planlagt. Når vi først hadde fått en, var det like greit å fortsette. Som 25 åring var jeg to barnsmor og trebarnsmor ble jeg like før 28 års dagen min. Tre fantastiske unger og en super samboer. Med sine 25 år ble han regnet som en pur ung førstegangspappa (etter dagens standard). Det var definitivt mange som lurte på om vi kom til å klare oss. Og enda flere som definitivt ikke trodde at vi kom til å klare oss. Alt var jo i mot oss...

På ingen måte! 
Vi hadde jo alt! Med unntak av ferdig utdannelse, egen bolig og god økonomi. Men det var visst det som var det viktigste å ha.... Det er rart med det!

Jeg studerte da jeg ble gravid, og fortsatte med det. Hvorfor slutte? Ved siden av familielivet med stadig flere barn og en aktiv studenthverdag der jeg jobbet mye med frivillig arbeid  gjorde jeg meg ferdig med både Cand. Mag, en master på NHH og en halv master til (som jeg aldri ble ferdig med fordi gründerbasillen tok meg...). Har faktisk aldri vært så flink student som etter at jeg fikk barn! Karakterene hoppet i taket, og jeg ble Årets Økonomistudent i Norge kun noen få måneder etter at andremann var født. Da var jeg allerede tilbake i studiene. Noe som er fint mulig når du er studentmamma, men langt vanskeligere som yrkesaktiv mamma. Det er rart med det!


Å få lov til å være mamma som student er en fantastisk gave. Dagene er fleksible, og ungene kan vokse opp med trege morninger, lange ferier og lekne foreldre. Økonomien er skral, men trenger man egentlig mer enn en familiebolig på drøyt 50 m2 hos Studentsamskipnaden? Jeg ville definitivt ikke ha vært foruten våre fem år ved Nattland Studentby i Bergen. For en fantastisk plass å bo for både voksne og barn. Et paradis!




Livssituasjonen mellom meg og mine jevngamle var - og er i de fleste tilfeller fortsatt - veldig forskjellig. Det er fortsatt under halvparten av mine kullinger som har stiftet familier, og de lever fortsatt det frie livet der de er sjefen og ingen bestemmer. Den andre halvparten har typisk nylig fått sin første og går noen travle år i vente med flere svangerskap, fødsler og småbarnstid kombinert med den mest hektiske karriereperioden man har. 

Da er det kjekt å tenke på at jeg i fjor sommer kunne feire min første dag på ti år der bleieskiftarbeider karrieren offesielt var lagt på hyllen for godt! 

Stoooore blåbær

Har du sett så store blåbær før? Gigantiske og absolutt nydelige! Og - best av alt - så kommer de fra busken i krukken på terrassen. En busk med amerikanske blåbær kjøpt på et Gartneri for et par år tilbake. 


Et riktig bra kjøp som innebære overlykkelige barn og fasinerte voksne!



lørdag 28. august 2010

Live fra a-ha







Å blogge direkte fra konsert er kanskje litt for live, men dette vekker så mange minner...

Jeg var forelsket i Morten da jeg var 9 år. Han fikk mitt pur unge jentehjerte til å banke hardt. Take on me jomet fra rommet konstant... Need I say more?

Da jeg var 21 traff jeg Morten i Oslo. Vi holdt begge foredrag ved feiringen av Barnekonvensjonen, og jeg ble så mo i knærne da jeg traff han at jeg knapt fikk frem et eneste ord. Tror jeg klarte å si "hei". Å debattere med folk som Hillary Clinton og Dalai Lama hadde jeg ikke noe problem med, men Morten.... Damn - den mannen....

Nå står han på scenen foran meg og er like rå, kul og hot som alltid de siste 25 årene. At dette er deres farvel turne kjennes rart. For mine egne unger er de jo nye... Tiden flyr!


- Posted using BlogPress from my iPhone

torsdag 26. august 2010

Tilbake til 90-tallet!

Finn frem tålmodigheten og drøm deg tilbake til 90-tallet. Dette er internett på Thon Linne hotell. Levert av selskapet Zlip (www.zlip.no). Ref. bloggen i går.

De ringte forresten og la igjen en melding på svareren til Olav i dag. Det var bra! Men fungerer dårlig å skylde på Telenor for egen leveranse. Ansvaret må
Man vel ta selv. Mener jeg da!

Kos dere med 5 rolige minutter!


Thon Linne - not again





Bor alltid på Thon, og denne gangen på Thon Linne. Fullt i sentrum og havnet langt ved travbanen.

Kan leve med det, men ikke med Internett som bruker 5 min på å laste Aftenposten.no. Hva er det for noe? Alt dokumentert på video (nerder meg med Jing) og klart for distribusjon for andre som trenger flashback til 90-tallet!

Thon har vanligvis Telenor som leverandør. Fungerer supert med nett alle de plasser jeg har vært, men Linne bruker et selskap som heter www.zlip.no. Først trenger jeg hjelp til å komme på nettet (når var det sist nødvendig?). Deretter - når nettverket er tregt og jeg (på huset - takk!) får oppgradert til bedre hastighet - fortsatt ikke får bedre dekning og ringer Zlip sin vakt, slenger de på røret. Kundeservice!!! Hallo??? Først når Olav (min Cto som jobber like mye som meg - er det mulig?) legger igjen en sint melding på svareren, ringer de tilbake igjen. Var vel ikke så mye positivt å si om servicen da heller dessverre.... Men rommet mitt er i alle fall Bipper oransje :-)

Det var dagens galle fra en stort sett fornøyd, men nå pottesur, Thon-gjest.... For øyeblikket på nett fra den lille skjermen!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Kort om meg

32 år. Lykkelig gift. Mamma til tre barn. Gründer av Bipper. Evig idealist. Alltid i brann. Stort sett lykkelig og full av energi.