BlogListen
onsdag 31. mars 2010
Hotell anmeldelse: South Beach Riviera
Jeg hadde så høye forventninger til dette art deco hotellet. Jeg er veldig glad i interiør design, og jeg likte bildene på nett. Jeg kunne heller ikke vente med å komme til Miami, slappe av noen dager og prøve å roe nett ‘jobboholiker’-tendensene mine. Men på dette hotellet ble jeg faktisk mer og mer oppgitt over de fem dagene jeg var der.
Rommene (eller suittene) var veldig fine. Høy score der! Men de var så mørke at det nesten var umulig å oppholde seg på rommet. Hadde dette vært det eneste så hadde jeg nok ikke klaget. Hotellet har på en mate ikke definert seg selv: er det et hotell for unge som skal feste, eller et hotell av høyere klasse (noe det presenterer seg selv som) for business og familier? De fleste hoteller ville ha klart å være begge deler, men på grunn av de tynne veggene her er det ikke mulig. Jeg fikk ikke sove før 3-tiden noen av nettene jeg bodde der på grunn av høy musikk eller prat fra rommene i min etasje, og da jeg gikk ned i resepsjonen for å klage (noe jeg aldri gjør!) fikk jeg til svar: ”Vi har ikke hatt noen klager fra andre, men jeg kan jo sjekke opp i det”. Jeg fikk følelsen av at det var jeg som var problemet (for tenåringene sin del var jeg absolutt det)..
Bassenget var lite, men fint. Hagen var også sjarmerende, men det var bare 4-5 timer sol der, altså ikke stedet hvis du ønsker å sole deg. Hotellet har verken restaurant eller bar, noe som ikke er påpekt på nettsiden deres. Jeg hadde aldri booket det hotellet hadde jeg visste at jeg ikke kunne få meg en sandwich eller et glass vin. Å ankomme ved midnatt etter en fem timer flytur uten å kunne få noe servert var utrolig skuffende og irriterende. Man kan visstnok bestille fra hotellet nede i gaten, men det var ikke noe resepsjonen sa tydelig i fra om. Istedenfor gav de meg en pizzameny og ba meg ringe for å få det levert. Og de hevder å være et fire-stjerners hotell?! Jeg pleier aldri å spise noe fra minibaren (alltid så usunne alternativer, er du ikke enig?), men denne gangen måtte jeg. Jeg var så sulten!
Det må påpekes at hotellet serverer frokost i hagen - god mat og en koselig servitør. Problemet kommer når det regner og hotellet ikke har noe annet sted man kan sette seg ned å spise. Jeg spiste så raskt jeg kunne under en paraply…
Oppsummering: kule rom, men altfor tynne vegger. Den dårligste servicen jeg har opplevd. Jeg kommer nok aldri bo her igjen, noe som er trist siden hotellet kunne vært sjarmerende.
En lite og koselig bassengområde. Bare litt lite
sol siden det er omringet av bygninger...
Gode senger burde gi en god natts søvn, men det hjelper lite
når veggene er tynne og hotellet er fullt av ungdommer som vil feste.
Alle rom hadde kontorpullt. Perfekt for businessfolk som meg!
Ikke min stue, men alle var kult innredet.
Etiketter:
tirsdag 30. mars 2010
Bye, Bye Miami Beach!
Nå er jeg på vei hjem fra Miami. Var helt fantastisk å kjenne solen igjen! Snart er jeg hjemme hos barna mine og mannen min, klar for å påskeferie.
Etter noen hektiske dager i Las Vegas dro jeg til Miami Bech. Planen var å være noen dager her med Are Traasdahl (grunnleggeren av Thumbplay og ny konsulent i Bipper) og min styreformann Svein Johnsen, men Svein kunne ikke bli med, så jeg dro alene. Flyet var allerede booket og betalt, det samme med hotellet. Når jeg likevel ikke kunne få igjen noe penger, var det bedre å dra ned til solen, kanskje jobbe litt fra solsengen og prøve å ta igjen litt søvn.
Og det sistenevnte gikk faktisk! De siste årene har søvn stått nederst på prioriteringslisten. Først kom barna, med alt det innebærer (ja, barn er fantastisk, og dette er en periode alle foreldre må gjennom, men en full natts søvn… Det beste noen kunne ha gitt meg!), og deretter var et firma (kombinert med småbarn) som krever gjennomsnittlig 80 timer i uken med jobbing. Altså lite søvn…
I Miami følte jeg at jeg hadde noen dager der jeg kun trengte å tenke på meg selv, og det er lenge siden. Å overleve finanskrisen gjorde meg til en ‘jobboholiker’, og målet med Miami-turen var å legge fra meg Macen, lese bøker, sove og slappe av så mye som mulig. Og det gjorde jeg!
Jobbdelen av turen var også bare fornøyelig. I fikk vært mye sammen med Are, møte hans vakre kone og baby. Å kose med en baby på 6 måneder gjør at jeg får lyst på en til, men bilen er full – og det samme er timeplanen. Tre er et fint antall – enig?
Jeg gleder meg så mye til å se barna mine igjen! Jeg dro til USA på morgenen den 21., og kommer hjem igjen i morgen klokken 4. Har kjøpt haugevis av amerikansk påskegodt som haren kan fylle eggene med. Litt mye tror jeg… Men det er sånn det er når jeg er utenlands – jeg kommer hjem med kofferten full av ting til barna, kanskje (ikke alltid) en liten gave til min mann, men sjeldent noe til meg selv. Bortsett fra oransje ting som matcher Bipper stilen selvfølgelig!
Kan du tenke deg noe bedre?
Dessverre var ikke dette mitt hotell...
Dette var mitt hotell. Og det pøseregner mens jeg prøver å få
spist frokosten min. Anbefaler ikke hotellet!
Kommer en anmeldelse av det her på bloggen i morgen...
Nydelige strender!
fredag 26. mars 2010
Hotell anmeldelse: Aria Resort & Casino
Aria Resort & Casino ligger i den nye delen av Las Vegas. Et nydelig hotell!
Aldri mer Circus Circus, denne gangen fikk vi en god pris (bare $170 natten – og samtidig som CTIA) på Aria, et helt nytt luksushotell med alle fasiliteter, inkludert spa. For ikke å snakke om gode (!!!!) senger! Jeg tror faktisk ikke at jeg opplevd lignende senger.
Det varme været gjorde det mulig å nyte frokosten i solen ved bassengrestauranten – en god start på dagen! God mat og service. Vi spiste også lunsj på en restaurant kalt Lemon Grass en dag – bra mat her også.
Mesteparten av tiden var vi ikke på hotellet, men jeg fikk tid til en manikyr J, og Nils og jeg fikk også muligheten til å sitte ved bassengkanten (tre store og flere små) og nyte kveldsolen to kvelder før de stengte. Vet ikke hvorfor de stengte såpass tidlig som 6?!
Rommene var veldig avanserte, kanskje for avanserte for noen. På et tidspunkt, da Nils satt og jobbet på laptopen, ble alle lys og TVen skrudd av, så han måtte bruke lyset fra laptopen til å finne døren. Det er visst ikke gratis internett der, men Nils hadde klaget på innsjekkingsrutinene deres og fikk gratis internett hele oppholdet.
Bortsett fra det sistnevnte med innsjekk (de brukte en halvtime på å gi meg rom nøkkel!), var alt topp – og vi kommer definitivt til å dra tilbake!
Per natt: $ 170
Tilbake? Absolutt!
Karakter: 5/6
torsdag 25. mars 2010
Team Bipper i Las Vegas
Team-møter er utrolig viktig. Spesielt når deler av teamet sitter på andre siden av Atlanteren.
Forrige turen til Las Vegas var full av planer og svært lite søvn. Jeg tror vi gjennomsnittelig hadde fire møter per dag pluss kveldsmøter. Denne turen hadde vi mer fokus på å møte viktige kontakter og team-arbeid.
Med Nils som er i New Jersey og resten av teamet i Norge er det avgjørende at vi får tilbrakt litt tid sammen. Vi kan gjøre mye på Skype og mail, men ikke alt. Energien og samholdet man opplever når man er sammen ansikt til ansikt er utrolig viktig. At vi også fikk vært sammen med Are gjorde det enda bedre. Det var faktisk såpass vellykket at vi fant ut at Nils flytter til Norge for en liten periode i vår og sommer slik at han kan være der opp mot lanseringen. Hmmm – håper at hans kone Linda synes at det er greit. Han mener at hun er det … Jeg gleder meg veldig til å møte henne. Hun er med-grunnlegger av Entrepreneur Exposé og Presidenten av Her Business – en nettpublikasjon som fokuserer på kvinnelige entreprenører. Entrepreneur Exposé ble utviklet med det mål å støtte kvinner som vil starte sin egen business eller som vil ta en eksiterende bedrift til neste nivå.
Tilbake til Vegas. Vegas er en by annerledes enn noen andre. For å være ærlig var jeg ganske sjokkert da jeg var her første gang i januar, men denne gangen var det annerledes. Vegas er et show i seg selv! Det er gøy å være her noen dager, men også deilig å dra. Jeg snakket med en dame som hadde voks opp i Vegas, og nå oppdro tre tenåringsbarn her. I følge henne var hverdagslivet noe ganske annet enn det de besøkende opplever. Livet utenfor The Strip er visstnok som livet i alle andre byer.
Rom med utsikt! Anbefaler hotellet på det sterkeste
- les neste blogginnlegg!
Jeg nyter solen! Rett fra fjellet til dette
- kan ikke klage!
INNE på The Venitian! En italiensk by med shoppinggate,
restauranter, båter og kanaler inne på hotellet. Dette er Vegas!
onsdag 24. mars 2010
Jeg har nettopp vært på mitt første CTIA show i Las Vegas. Ganske likt CES (som jeg var på i januar) egentlig. Visstnok var det mindre i år enn i fjor på grunn av finanskrisen, men så lenge de menneskene jeg har behov for å møte er der er jeg fornøyd!
Jeg kom endelig til Las Vegas på søndag etter en 27 timers flytur! Jeg var sliten og jetlagged, men fikk energi fra alt livet på Aria Hotels kasino og klarte å holde meg våken ett par timer for å legge planer for turen med Nils. Han kom noen timer tidligere, og skyldte på min forsinkelse for tapet av $50 - på en time ved blackjack bordet!
Neste morgen startet med et par konferansesamtaler, etterfulgt av businesslunsj med en potensiell investor, møter med noen av de største teknologiselskapene og mobil operatørene i verden, før vi avsluttet dagen med middag arrangert av WDA. De kommende dagene ble vel brukt til noenlunde det samme, men vi hadde heldigvis noe ekstra tid til å gå rundt å se på alle de nye og innovative produktene og selskapene.
Det var også litt varmere enn i januar, og vi fikk skvist inn 20 minutter ved bassenget og en drink. Nils tok faktisk en svømmetur før bassengområde stengte klokke 6 (!!). Fikk i hvert fall noen minutter på solsengen med lukkede øyne… Jeg legger ut et nytt innlegg med noen bilder senere!
Jeg håper at BipperSIM er noe som
selges av amerikanske operatører neste år!
Mennesker overalt - men langt færre
enn på CES og Mobile World Congress.
søndag 21. mars 2010
Til fjells!
I fjor sto jeg på slalåm for første gang, og det var utrolig gøy! Faktisk såpass vellykket at vi kjøpte utstyr til hele familien. Barna var naturtalenter, og det tok ikke lang tid før de ble flinkere enn meg...
Norge er vakkert!
Oda i heisen på vei opp til de større bakkene.
Det tok ikke lang tid før hun ble flinkere enn meg...
Til og med Alvin prøvde seg på slalåm. Han var så
stolt følte seg så stor - akkurat som sin eldre bror og søster.
Tid for litt afterski!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
