søndag 24. januar 2010

Gratulerer med dagen August!


Min lille August fyller 6 år og skal begynne på skolen til høsten. Tiden går så fort!

For seks år siden kom August til verden. Da jeg fødte Oda tok det under en halvtime fra vi kom til sykehuset, med August gikk det enda raskere! Så deilig.

August skulle egentlig hete Alvin August, men Oda gråt da hun hørte det. Hun ble faktisk ordentlig lei seg. Hun ville at han skulle hete Ask, etter kjæresten i barnehagen. Jeg er også veldig glad i navnet Ask (navnet måtte begynne på A siden alle mennene i min manns familie starter med A), men Ask tilhørte på en måte den andre gutten, ikke min sønn. Men Oda fortsatte å være lei seg.

Etter to og en halv måned uten å ha et navn satte vi oss ned med vår 3,5 år gamle Oda og diskuterte hennes brors navn. Vi fortalte at hun kunne gi navn til lillebroren hennes, og hun fortalte hvilke navn hun likte. Så fulgte vi henne til barnehagen. Da hun kom hjem hadde hun funnet ut at han skulle hete August. Ikke Alvin August. Så vi gav han også mellomnavnet Severin, etter hans oldefar.

Og nå fyller lille August Severin 6 år. Gratulerer med dagen gutten min!
Min prins!

Han elsker å åpne presanger. Pokemon er best!

Alvin er ganske misfornøyd med at han ikke får 
noen presanger. Han skjønner ikke helt det med
bursdag enda..

lørdag 23. januar 2010

Innspilling til reklame i USA

I dag spilte jeg inn stemmen til reklamen som skal gå i USA. Ja – faktisk! Den kommer til å gå denne våren etter TV-serien New Scandinavian Cooking, og vil gå i 3-4 år.

I sesong 7 av New Scandinavian Cooking skal Bipper ha en ti sekunders reklame før og etter hver episode som skal gå i Nord Amerika. Det er tretten episoder, og hver går i gjennomsnitt 100 ganger. Det betyr 260 000 sekunder eller 4300 minutter eller 72 timer. Ganske mye TV tid!

Jeg gleder meg veldig til den begynner, men jeg er også litt bekymret for at vi ikke er klare for å lansere når den sendes første gang. Siden den skal gå såpass lenge vil de første 6 måneden brukes til merkevarebygging og gi seerne muligheten til å melde seg på vårt nyhetsbrev og få spesialtilbud, før vi lansere Bipper i USA i løpet av høsten.

Jeg legger ut reklamen på bloggen så snart jeg har lov til det. Ti sekunder er ikke så lenge, så vi bestemte oss for å fokuserer på Bipper som merkevare og historien bak. I reklamen hører du meg si: ”Created by me. A mother of three. To make mobile kids safer, and your life easier.”

Håper du liker både reklamen og TV-serien!






torsdag 21. januar 2010

Lunsj med den amerikanske ambassadøren


Da jeg var i USA nylig  fikk jeg plutselig en invitasjon til lunsj hos den amerikanske ambassadøren i Norge, Mr. Barry White på mail. For en ære!

Lunsjen skulle starte klokken 12, og jeg møtte opp ti minutter tidligere uten å vite helt hva som ventet. Først var det bare meg og en annen dame, men flere og flere møtte opp. Mange jeg hadde sett på TV eller kjente ved navn, emn aldri snakket med. Endelig møtte et kjent fjes opp, Johan H. Andresen – en av Norges rikeste menn som jeg hadde sjarmert meg til et møte med et år tidligere (dagens businessråd: hvis du får en god og personlig dialog med sekretærer/assistenter er du godt på vei…) det eneste problemet var at ikke husket meg (hvordan er det mulig?!), noe jeg ertet han for.

Når det var min tur til å presentere meg var det som om han kom på hvem jeg er: trebarnsmoren, idealisten, kvinnen som ikke visste noe om teknologi, men som likevel ville starte et internasjonalt telekommunikasjonsselskap. Han ville ikke investere…

Lunsjen var veldig bra, og vi hadde noen interessante diskusjoner angående sosialt entreprenørskap. Jeg kom med en kommentar når det gjaldt at det var lite støtte til slike prosjekter i Norge – og folk klappet. Kanskje jeg kan overbevise Her Andresen til å investere i The HUB – det beste initiativet jeg vet om på dette område? Jeg skal prøve!

Og forresten, jeg fikk nettopp en mail fra Andresen der han sier: ”Jeg husker deg fortsatt. Hvor mye penger trenger du?”. Jeg liker denne mannen! :-) 
Ventende utenfor de høye gjerdene utenfor 
Barry Whites hus.

Det var ca 20 personer som deltok på lunsjen.
Tema var sosialt entreprenørskap - et tema
jeg har mye meninger om

Mr. White og Mr. Andresen ser fornøyde ut


torsdag 14. januar 2010
Hotel Villa Florence ligger rett ved Union Square i San Francisco. God service, nydelig mat på hotellets restaurant Kuleto’s og store, koselige rom med deilige senger.

Hvis du skal til San Francisco på forretninger eller ferie anbefaler jeg at du tar en titt på dette hotellet – relativt billig og sentral beliggenhet like ved Union Square og kun noen kvartaler fra Theater District. 


Rommene er koselige og romslige, og de ansatte er veldig vennlige og hjelpsomme – de gjør det de kan for at gjestene skal være fornøyde. Hotellet har også et businessrom og et treningssenter (som ingen av oss hadde tid til å bruke dessverre).

Tilknyttet hotellet er det en italiensk restaurant som heter Kuleto's hvor gjestene kan spise frokost, lunsj og middag. Vi benyttet oss av dette til det fulle og spiste frokost der to dager og middag der hver dag. Vi burde kanskje ha gått på andre restauranter, men vi ble så glad i stedet og vi var alltid så slitne da vi endelig kom oss hjem fra møter. 
Det er også en kaffebar i den fine lobbyen - bra kaffe og gode croissanter og muffins som vi tok med oss i bilen inn til Silicon Valley hver dag.

Vi hadde det veldig fint på Villa Florence og vil absolutt tilbake! Fikk mye for pengene!



Vi betalte: $ 199 (per natt)
Score: 5/6


Godt utvalg i minibaren

Koselig kaffebar i lobbyen

onsdag 13. januar 2010

4 møter dagen, og 20 minutter sightseeing


San Francisco. Virker som en flott by som jeg gjerne vil besøke igjen, men med 4 møter om dagen har jeg ikke fått sett så mye. Men jeg liker det lille jeg har sett – og forretningsmessig har det vært bra!

Mandag morgen dro vi ned til Innovasjon Norges kontor og møtte Åse og Veslemøy for å gå over ukens planer. Noe som er bra med å bli koblet til dem er at de har et veldig stort kontaktnettverk, og de hadde arrangert møter med flere av dem i tillegg til noen selskaper/personer Nils hadde funnet.

Vi fant raskt ut at 4 møter per dag er maks av hva man kan klare – det tar tid å komme fra sted til sted og lett å kjøre seg bort. Heldigvis har Nils GPS på telefonen! Vi hadde mange bra møter, kom i kontakt med mange innflytelsesrik og inspirerende  folk -  både investorer og entreprenører som har bygget opp millionbedrifter.

Jeg er overrasket over hvor hjelpsomme og vennlige mange er. De er veldig profesjonelle, men samtidig avslappede og villige til å gi oss råd og deler gjerne noen av sine erfaringer når det gjelder å skaffe kapital til selskapet, møte de riktige menneskene og skaffe ressurser.

Vi opplevde å komme for sent til noen møter. Faktisk så måtte vi utsette et møte på veldig kort varsel siden det ene møte vi var på varte mye lenger enn forventet (et godt tegn!). Vi ble fortalt av en partner i et stort VC selskap at vi hadde 20 minutter på oss fordi han var nødt til å dra klokken 18. En time senere var vi fortsatt på møte med han, og hans kone hadde ringt han flere ganger fordi han var for sent hjemme til middag. :-) En annen investor hadde fortalt at han var veldig opptatt, og at vi maks fikk 20 minutter. Men møtet varte i 90 minutter!

Vi hadde altså en veldig tett tidsplan som resulterte i lange og slitsomme dager (men også veldig spennende!). Vi var sjeldent tilbake i SF før 8 tiden, og sovnet ofte i bilen på vei tilbake fra Silicon Valley (Olav hadde med seg sin egen oppblåsbare pute!) Vi fikk dessverre veldig liten tid til sightseeing, men siste kvelden bestemte vi oss for å kjøre over Golden Gate Bridge på vei tilbake. Batteriet på kameraet mitt gikk selvfølgelig, så dette har jeg ingen bilder av :-(

Nils og jeg hadde 30 minutter før taxien til frokostmøte på fredag morgen og all shoppingen ble gjort i en suvenirbutikk ved siden av hotellet. En veldig produktiv uke, men neste gang håper jeg at jeg kan se mer av byen!
Olav er klar for flere møter!

Mårten Mickos gav noen gode råd

Finnes det noe annet sted du ser sånne reklamer?!

Trikken går også rett utenfor hotellet!

mandag 11. januar 2010

'No Pants Day' i San Fransisco

Mitt første møte med San Francisco var en haug av mennesker uten bukser! Til og med Nils og Olav var bukseløse da jeg møtte dem på puben for å høre livemusikk...


Selv om jeg var utslitt etter nesten en uke i Vegas var det spennende å komme til SF. Jeg har aldri vært der før, og byen er så interessant og fasinerende. Likevel sovnet jeg raskt da jeg kom til hotellet og så den myke sengen... Da jeg våknet noen timer senere hadde jeg flere meldinger og tapte anrop fra Nils og Olav som ba meg komme ned i baren ved siden av hotellet. 


De skulle også egentlig ha en rolig kveld med et par øl og fotballkamp, men planene ble rask forandret da de kom inn på 'The Gold Dust Lounge'.. Nesten alle som var der satt i undertøyet - folk i alle fasonger, menn, kvinner, gamle og unge. Det viser seg at akkurat denne søndagen, tusenvis av mennesker hadde meldt seg inn i en Facebook gruppe kallt "No pants Day!!" og alle hadde samlet seg i sentrum tidligere på dagen for å drikke øl.


Da jeg endelig kom meg ned til Olav og Nils satt de der allerede i undertøyet, to øl hadde blitt til fler og de shottet med sine nye venner. En gruppe bestående av både advokater og bankmenn, designere og musikere. Det var et band som spilte, folk danset og sang, og alle var i godt humør. Jeg valgte å beholde buksene på, men hadde det likevel gøy :-) "No pants day" nådde lokalnyhetene, noe som hevet stemningen enda et hakk. 


En uforglemmelig start på SF oppholdet. Folk var vennlige, glade, morsomme og uhøytidelige. Et frisk pust!
På undergrunnen...

Hvorfor bruke bukser på 'No pants day'?

Olav og Nils gjør som resten!

Veldig bra musikk!




søndag 10. januar 2010

Hotell anmeldelse: CIRCUS CIRCUS


Vi dro fra himmelen (Palms Place) og tok en taxi til Circus Circus - det værste stedet i byen i følge taxisjåføren.

Etter to netter + en gratis på The Palms (det beste stedet å bo mens man er på AT&Ts Development Summit) flyttet vi til Circus Circus der jeg fikk veldig billige rom. Når det er CES i Vegas dobles prisen, så selv $ 80 per natt for disse rommene var dyrt. Vi ble fortalt at Circus Circus skulle ligge i gåavstand til konferansen (viste seg å ikke være sant), så jeg følte at det var en god deal.

Nils hadde advart meg om at vi burde være forberedt på en helt annen standard, og taxisjåførens utsagn gjorde meg ikke akkurat mer trygg på at jeg hadde funnet et fint sted. Det er rart hvor fort man blir vant til en viss standard og hvor vanskelig det da er å senke kravene igjen...
Taxisjåføren tordde at vi skulle til flyplassen da han hentet oss og bagasjen - han trodde rett og slett ikke på at vi flyttet FRA The Palms TIL Circus Circus.

Jeg må innrømme at stedet har sett bedre dager, det er slitent uten noen fancy restauranter, butikker og barer - men det var ikke så ille. Rommene var fin størrelse, det var mye aktiviteter for barna, vannland etc. Dessuten er vi som start-up bedrift nødt til å være på utkikk etter steder med gode prise :-)

Men jeg kommer nok ikke til å bo der neste gang jeg er i Vegas. Kanskje bare for å ta med barna på tivoliet...



Vi betalte: $ 80 per natt
Karakter: 2/6
Enkle soverom

Veldig enkle bad

Enkelt kasino

Fornøyelsespark midt i hotellet.
Barna elsker det!

Flyr med Virgin - og liker det!

Dere som kjenner meg godt vet at jeg er Branson fan. Jeg trodde det egentlig ikke før jeg leste ALLE bøkene hans i fjor sommer og jeg oppdaget at han er idealist, som meg. Nå som jeg hadde lest alt om Virgin Atlantic var jeg spent på turen.


Jeg hadde store forventninger til flyreisen. Men kan egentlig økonomi klassen være så forskjellig fra andre selskaper?
Ja faktisk! Da jeg gikk ombord ble vi ønsket velkommen av rolig jazzmusikk og en innredning som en fancu klubb. Vi fant setene våre og satte oss godt til rette. Mye benplass og et spennende underholdningssystem kallt Red ventet å oss. Jeg elsket sikkerthetsvideoen (se nedenfor)! Både Olav og jeg lo så mye at passasjerene så rart på oss..


Da jeg leste menyen ble jeg sulten og fornøyd. Jeg har aldri sett en så fristenede meny før og ville vel egentlig ha alt de tilbød. Jeg liker det at de bare serverer god mat, slik at du selv kan bestemme hva du vil ha (men betale selv så klart). Det var også veldig praktisk at man kan bestille via Red, 'online', og få det levert til setet ditt. Jeg bestilte faktisk ingenting, men tok med meg menyen hjem (unnskyld Branson) sånn at jeg kan få inpirasjon til hvordan man kan presentere produkter.


Hvorfor jeg ikke bestilte noe? Fordi det var internett på flyet! Ja, jeg kunne sjekke mail, surfe og være på Skype. Jeg måtte selvfølgelig prøve dette, så jeg oppdaterte Facebook og sa i fra til mine businesskontakter på Skype hvor jeg befant meg. Morro!


Branson - you've just got to love them!


Olav studerer informasjonsbrosjyren - 
klar for å bli underholdt!

Fantastisk meny!



Sikkerhetsvideoen


lørdag 9. januar 2010

CES 2010 - Showet


CES er stort. Las Vegas Convention Center, med sine 2.3 millioner kvadratmeter var fullsatt av selskaper fra hele verden som viste frem sine siste produkter. 104 land var representert!

120 000 mennesker skal ha vært innom, noe som betyr folksomme ganger og køer i kafeene og på Startbucks. For ikke å nevne taxikøen... 

Olav og Nils ble med en gang imponert over de største standene, som Sony og Panasonic som viste frem det siste innen 3D teknologi på store skjermer. Drømmen er å ha en sånn skjerm på veggen i stuen under fotball-VM i sommer! 

Andre morsomme trender var internett basert TV og lesebrett, men også enheter som var lagd for å gi foreldre muligheten til å lolkalisere sitt barn. Det bekrefter vår mening om at timingen er god for å lanseren en trygghetsløsning for barn og mobil!

Man kan si mye om Vegas, men det i hvert fall et interessant sted! Jeg er gald for at jeg var her, men for meg holdt det med fem dager...

Min datter hadde elsket disse hodertelefonene!

Tynnere og tynnere TVer.. Nå også tilgjengelig 
som bilderammer!

Haugevis av utstillere! 3D var det store i år.

Motorola-standen var superfin! Den passet perfekt
til min Bipper-veske. Og ja, det er ekte gress!



fredag 8. januar 2010

Hotell anmeldelse: Palms Place

Palms Place er det perfekte stedet å bo når man er i Las Vegas. Det kan godt hende at det er fordi jeg aldri før har opplevd et så luksuriøst hotell. Det kan jeg bli vant til!

Jeg fikk til en god deal for Olav, Nils og meg noen dager. AT & T Summit fant sted på The Palms (søsterhotellet), og det var det perfekte sted å bo under en sånn event. Eneste problemet er prisen, men det viste seg at det faktisk er billigere å leie en stor siutte enn tre rom. Jeg valgte (overraskende nok?!) suitten...

Jeg har aldri vært i Vegas før, så jeg gledet til å 'ankommme i stil'. Dessverre så var flyet vårt forsinket, så vi rakk ikke flyet fra Boston til Las Vegas. Det betydde at jeg måtte sove på flyplasshotell med Olav :-( Nils var derimot veldig fornøyd som fikk suitten for seg selv. (Han hadde nylig sett filmen 'The Hangover', og så vel for seg alle mulige måter å utnytte situasjoen på.)

Lobbyen var elegant og fin, med en trendy bar. Siden kasinoetasjen ligger på The Palms er det en ganske rolig atmosfære der, som passer meg bra. Det var nydelig utsikt fra rommet, spesielt fra den store balkongen. Det var også plass til å holde møter i stuen, noe som passet oss bra. Viktigst - sengen var stor og behagelig, så jeg gledet meg til endelig å få en god natts søvn etter en lang reise.

Men - jeg våknet opp midt på natten til høye bankelyder. Hørtes ut som om de pusset opp midt på natten, var utrolig irriterende. Den gode nyheten var at vi fikk en natt gratis på grunn av dette!

Ville jeg bodd her igjen? Absolutt! Dyrt? Ja. Men fortsatt billigere enn tre vanlige rom på det samme hotellet.

Vi betalte: $ 500 per natt
Karakter: 6/6




Første gang jeg har hatt et badekar på soverommet!

Januar-bassenget 



onsdag 6. januar 2010

AT&T Development Summit


AT&T er en av de største operatørene i USA, og de arrangerte en 'development summit' første dagen av CES. Det er tydelig at operatørene blir mer og mer åpne mot å jobbe med mindre utviklere.

Jeg dro til Las Vegas (en dag forsinket på grunn av flyfosinkelser) for å delta på AT&Ts arrangement og CES showet. På grunn av forsinkelsen mistet Olav og jeg de første timene av AT&Ts konferanse, men Nils som kom tidligere gav oss en oppdatering. Han hadde også funnnet den eneste andre norske deltageren (mer enn 500) i løpet av frokosten. Etter noen få fraser på engelsk skjønte de raskt at begge var fra Norge. Nils introduserte oss, og det var slik jeg møtte min nye venn Kine fra Os. Kine jobber for et amerikansk selskap som heter Thumbplay, som er skapt av en annen nordmann: Are Traasdahl. han skal jeg møte til en kaffe her i Vegas. Jeg er sikker på at han har mange gode råd til hvordan man skal begynne i  det amerikanske markedet.

Jeg lærte mye av de ulike arrangementene, og ble imponert over måten det var lagt opp på - det var lett å komme i kontakt med folk, og det var mulighet for å bidra i diskusjoner. Vi hadde også booket noen møter med folk fra AT&T på forhånd og hadde noen gode samtaler.

Etter en dag med møter var det klart for mingling, drinker og middag - alt arrangert av og betalt for av AT&T.! de hadde leid en playboy klubb i noen timer og hadde satt opp en kasinokveld (ikke med ekte penger) slik at alle kunne "gamble". Etter noen timer her flyttet vi oss over til Moon, en nattklubb hvor At&T viste frem noen nye produkter. De gav også bort noen gratis telefoner, og Bipper dro avgårde med flere!

Dette var et utrolig vellykket arrangement, og en god start på en produktiv uke i Vegas!

Å vinne telefoner er flott for en start-up!

Vet ikke helt hva denne sauen gjorde der inne, 
men den var morsom å ha med bilder...

Nils og Olav liker å "gamble" på Playboy-klubben...

Kan det være på grunn av dealeren?!



Kort om meg

32 år. Lykkelig gift. Mamma til tre barn. Gründer av Bipper. Evig idealist. Alltid i brann. Stort sett lykkelig og full av energi.