tirsdag 17. august 2010

Våknet til en mediestorm!


Jeg avsluttet arbeidsdagen kl 04 i natt, og ble vekket av en mediestorm alt før kl 08. Å våkne opp til at NTB har distribuert Klassekampens artikkel om Bipper som overvåkingstjeneste til hele Norge var ikke den ønskede starten på dagen. Jeg blir så fortvilet over at overvåking blir det første ordet assosiert med Bipper, når nettopp det gjøre litt opprør mot de overvåkingstjenestene som holder på å spre seg på verdensmarkedet var en av målsettingene ved Bipper.

Grensesetting og ansvar, ikke overvåking og paranoia
Bippers mobilløsning for barnefamilier er motivert av et trygghetsbehov, og ikke overvåkingstrang. Skillet er viktig! 

Det var på ingen måtet ønsket om å kontrollere og følge med på mine barns bevegelser som fikk meg til å gründe Bipper. De går til og fra skolen selv, og er ute og løper fritt hele dagen. Alle tre (på 4, 6 og 10 år) er frie og trygge barn som jeg på ingen måte ønsker å fotfølge eller kontrollere. Men jeg ønsker å være tilstede og å engasjere meg, og synes det er veldig greit nå - som Bipper er på plass her hjemme - at de kan aktivere trygghetsalarmen dersom noe er galt og at jeg da både vil bli oppringt og ha en tekstmelding med informasjon om hvor de befinner seg. Jeg synes også at det er trygt å kunne lokalisere dem når jeg ikke finner dem og er nervøs. Det har ikke skjedd ofte, men ved noen anledninger har jeg stått med hjertet i halsen og fått hjelp av Bipper. Å følge kontinuerlig med på mine barns bevegelser er ikke mulig med Bippe, og kommer aldri til å bli det. Det finnes masser av lokaliseringsløsninger på markedet som lar både foreldre og sjalu ektefeller tracke sine kjære, og dersom noen ønsker dette må de nok gå en annen plass enn til oss.
Jeg ønsket heller ikke å kontrollere all kommunikasjonen til mine barn. Det var ikke derfor jeg gründet Bipper. Men for meg omhandlet ikke spørsmålet mobil eller ikke mobil til barneskolebarnet mitt, men ingen mobil eller en begrenset mobil. Slik vet jeg mange andre foreldre har det også. Har jeg tillit til barna mine? Definitivt! Har jeg tillit til omverdenen deres generelt? Nei, ikke alltid. Tror jeg at mine barn er født med filter i hodet og alltid tar riktige beslutninger? Nei. Og jeg tror vel ikke at noen barn er det. Min rolle som mor er å være tilstede. Å engasjere meg og følge opp. Å passe på at de er trygge. Jeg tror at barn har godt av rammer, og at de blir tryggere da. Jeg mener det er en del av foreldrerollen og ansvaret å være på plass og guide dem langs veien - slik at de blir flotte voksne mennesker med både filter i hodet og evnen til å guide sine barn på den rette veien en gang i fremtiden. Å ikke være tilstede, sette grenser og følge med på sine barn mener jeg er uansvarlig!

Da jeg var liten var grensene mine ovenfor omverdenen og min kommunikasjon med denne i stor grad gitt av verden selv og fulgt opp av foreldrene mine. De tekniske mulighetene da var ikke som i dag, og kommunikasjonsverktøyet (telefonen) var familien sitt og ikke privatpersonen sitt. Mamma og Pappa hadde en enkel jobb. Det å følge med og sikre at grensene ble fulgt var ikke spesielt vanskelig. For foreldre i dag er det en helt annen situasjon. Det er lett å fortelle om grenser til barna våre, men hvordan kan vi følge opp? Uten å sjekke historikken på både nettlesere og samtalelogger og sjekke innboksen (slik det anbefales fra mange hold og jeg definitivt mener er å gripe inn i barnets privatliv)? 

Datatilsynet og Bipper
Ny Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, uttrykte i Computerworld tidligere denne uken en viss skepsis til Bippers barnetjeneste. Hans skepsis er i dag publisert over hele Norge med utgangspunkt i artikkelen trykket i Klassekampen i dag. Bipper overvåker barna, mener Thon, og dette har de ikke har godt av. 

For meg var dette svært trist lesning. Ikke fordi Thon mener barn ikke skal overvåkes, men fordi han oppfatter Bippers barnetjeneste som nettopp en overvåkningstjeneste. Noe det på ingen måte er. Ekstra beklagelig er det at det ikke i noen av artiklene som er trykket kommer frem at Bipper gjennom lang tid har hatt dialog med Datatilsynet. At Bipper har presentert planene for tjenesten, bedt om innspill og fulgt de innspillene som er gitt (bl.a. at barnet skal motta varsling per sms når de blir lokalisert. Dette kreves ikke av loven). At Bipper har meldt tjenesten inn og fulgt alle gjeldende regler for denne typen tjenester og har satt grenser for brukerne langt innenfor det lovverket åpner for.

Jeg forventer på ingen måte at Datatilsynet vil juble for lokaliseringsbiten av tjenesten til Bipper. Det er ikke deres rolle. De skal være kritiske og sikre at regelverket overholdes. Men det er kjekt dersom mediene klarer å formidle et nyansert bilde der hele historien kommer frem. Det sagt så blir det kanskje ikke de store overskriftene da....

0 kommentarer:

Kort om meg

32 år. Lykkelig gift. Mamma til tre barn. Gründer av Bipper. Evig idealist. Alltid i brann. Stort sett lykkelig og full av energi.