mandag 9. august 2010

Debatten er i gang!



Og da beveget artikkelen fra Computerworld seg over på forsiden på VG.no. Jeg er på ingen måte overrasket over at det blir diskusjon rundt Bipper - det er jeg glad for - men synes det er litt fortvilende at begrepet overvåkning er det som et par journalister har hengt seg opp i. Helt uten å verken ha sett eller testet tjenesten.

Hvordan det skal være mulig å overvåke noen med Bipper skjønner jeg ikke. Det er så godt som umulig. Dersom noen har behov for å overvåke barn, ektefeller eller andre er Bipper definitivt ikke tjenesten å velge. Bipper tilbyr heller ingen logg over kommunikasjon og ingen mulighet for å følge med på bevegelsene til barna. Ja, vi har en lokaliseringsløsning som gjør det mulig å lokalisere barnet ved bruk av såkalt triangulering et begrenset antall ganger per måned, men det er på ingen måte mulig å kontinuerlig lokalisere barnet. Dersom en ikke ønsker å benytte seg av denne tjenesten er det også fritt frem for å ikke aktivere den. Denne artikkelen forteller om noen av de produktene en kan velge dersom en faktisk ønsker å overvåke bevegelsene til barna sine. Det er fritt frem for det - men ikke med Bipper!

Bipper sin lokaliseringstjeneste er en bitjeneste, og på ingen måte den delen av Bipper vi anser som mest sentral. Selve kjernen i Bipper er en løsning som gjør det mulig for foreldre å via en nettside definere hva mobiltelefonen skal være åpen for. Hvilke kontakter, hvor mye og når. Jeg mener personlig at det å gi et lite barn en mobil som er åpen for alt og ha blind tillit til at mobilen brukes innenfor de grenser du muntlig har fortalt er ganske uansvarlig. Jeg er ikke alene om det, og i den siste rapporten jeg leste sjekket over halvparten av foreldre innholdet på barnas mobil. Selv opplever jeg det som ubehagelig snoking, og tror mer på å definere kontaktkretsen for mine barn på mobilen og ha tillit innenfor de grensene jeg definerer. Det er egentlig ganske likt situasjonen da vi selv var små og telefonen stod i fellesrom og brevene kom i postkassen. Mine foreldre viste godt hvem jeg kommuniserte med, hvor mye og når på døgnet. Det har blitt vanskelig for dagens foreldre å følge med på dette i en tid der kommunikasjon skjer gjennom helt private kanaler.

Når det gjelder lokaliseringstjenester, så stemmer det at dette var en ting jeg så på med delte meninger . Men - lokaliseringstjenester har blitt tilbudt over hele verden i flere år og dels av useriøse aktører. Lokalisering er på vei til å bli et standard produkttilbud over hele linjen - om en liker det eller ikke liker det. Når dette er veien det går mener jeg at det er viktig å tilby en slik tjeneste som er så trygg, sikker, gjennomsiktig og ikke-overvåkende som mulig. Dette har lagt sentralt i utviklingen av Bipper sin lokaliseringstjeneste. Så får foreldre selv velge om dette er noe de har behov for eller ikke. Av alle de lokaliseringstjenester som tilbyd per i dag er Bipper definitivt den 'snilleste' - om en skulle ønske å bruke et slikt ord.

1 kommentarer:

Claes sa...

Så artikkelen, men måtte bare fnyse.
Kall det gjerne "overvåkning", men jeg ønsker å ha denne muligheten for de minste barna. Min oppfatning er at Bjørn her er blitt litt for PR kåt.

Strengt tatt er jeg på leting etter etter muligheten for en mindre GPS tracker som denne du kan ha i biler.
Ikke for bruk til overvåkning, og jeg kan være med på å betale en skyhøy pris for faktisk å aktivere senderen. Men til den dagen jeg ikke vet hvor barnet mitt er, håper denne dagen aldri kommer. (Ref 2-åring som låste seg ut, eller forsvunnet fra barnehagen).

Som forelder er jeg ansvarlig også juridisk for mitt barn. Å blande dette inn i overvåkningsdebatten er heller tvilsomt. Et mindreårig barn har faktisk andre rettigheter enn en myndig.

Kort om meg

32 år. Lykkelig gift. Mamma til tre barn. Gründer av Bipper. Evig idealist. Alltid i brann. Stort sett lykkelig og full av energi.