Bipper Silje

Peanut-Banana-Brownie kake. Yummi!

2010-09-15T00:03:00.001+02:00

Den beste kokken er jeg ikke, men jeg elsker å bake kaker. Tror jeg har det etter min bestemor som lagde fantastiske og lekre kaker. Nå begynner det derimot å bli noen år siden andre kaker en Toro på 1-2-3 har blitt til er i huset (gründerlivet tar liksom over på de fleste fronter....), men Richelle sin farvel fest syntes jeg krevde noe annet enn Toro (ikke noe galt med Toro altså - utrolig hvor gode kaker man kan få fra ferdig posemiks - men nå ønsket jeg virkelig å diske opp med noe godt til hun som har betydd så fryktelig mye for oss).

Har lyst til å dele en fantastisk oppskrift med dere. Sjokolade, bananer, jordbær og peanøttsmør høres kanskje merkelig ut, men dette er en bombe av de sjeldne. Fant oppskriften i en eller annen avis da Oda lå i magen for over 10 år siden, og har laget den til spesielle anledninger.

Best av alt 1: Kaken metter mange! Den er så utrolig mektig.

Best av alt 2: Den er utrolig lett å lage

Best av alt 3: Bunnen kan lages for seg (fantastisk brownie) og spis den for seg selv til is eller frukt

Her er oppskriften:

Del 1: Smelt 150g smør og 150g mørk kokesjokolade i et vannbad og rør sammen
Del 2: Rør sammen 3 egg og 115g brunt sukker
Bland del 1 og del 2
Rør inn 100g mel + 1,5 ts vaniljesukker + 100g grovhakkede valnøtter

Røren helles i en smurt rund form (ca 24 cm) og stekes midt i ovnen på 200 grader i 20 minutter.

La kaken avkjøle mens du blander sammen dette fyllet:

250g nøytral smørost (type Philadelfia)
1/2 dl sukker
1/2 dl peanøttsmør

Jeg opplever alltid at dette blir litt mye, så dere kan sikkert redusere mengden av alt. Noe jeg glemmer hver gang...

Smør fyllet på kaken og dekorer med skiver med jordbær og bananer (har droppet jordbær en del ganger når det ikke har vært så lett å få tak i). Smelt resten av sjokoladen (dersom du bruker to plater skal du ha 50g igjen) i mikrobølgeovnen i en vanlig liten matpose. Klipp hull i tuppen og lag et sjokoladenett over frukten. Dette er utrolig enkelt, mens er lekkert ut.

Og - vola - kaken er klar for servering. Og den er nyyyydelig!!!!

Siv, Facebook og rasisme

2010-09-04T16:15:00.000+02:00

Helt tilfeldig kom jeg over fanpagen til Siv Jensen på Facebook. Jeg er allerede fan av en del andre politikere fra ulike partier, og ble med en gang fan av Siv også. Synes det er helt strålende at politikere engasjerer seg i de kanalene der 'folket' er, og ikke minst gir det meg en fantastisk mulighet til å holde meg oppdatert om meninger og diskusjoner. Det er ikke så ofte jeg har tid til å se på nyhetene lengre for å si det slik.... Gründerlivet er noe altoppslukende!

Jeg synes også at Siv er en kul dame

og en dame somsom jeg har respekt for. Er jeg enig i alle meningene hennes? Nei. Er jeg medlem i FrP? Nei. Er jeg enig i noe av det hun og FrP står for? Ja. På samme måte som jeg er enig med en del av alle partiene sin politikk, og rett og slett synes at det er ufattelig vanskelig å velge hvilket parti jeg skal stemme på av den grunn... Som politiker synes jeg Siv er strålende! Hun er helt enormt dyktig på talerstolen, hun snakker tydelig og hun er god i debatter. Hun snakker til folket. De forstår henne og hun vinner enormt på det. Jeg var på Høstkonferansen til Samfunnsøkonomene for noen år siden der topprepresentanter fra alle partiene var der og holdt innlegg. Siv var FrP's deltager, og den eneste som snakket til publikum - og ikke ned i manus - fra talerstolen. Om du er enig i meningene hennes eller ikke, spiller egentlig ingen rolle, men det er vanskelig å argumentere mot at Siv er dyktig!

En times lesing på pagen hennes på Facebook gjør meg derimot skuffet . . .

og egentlig ganske sjokkert. Ikke over hennes ytringer og meninger. Siv opptrår som ventet på Facebook hun, og med ventet mener jeg at hun har tydelige meninger og ytrer disse på en tydelig og klar måte. Jeg regagerer ikke på hennes meninger, men på måten hun har åpnet sin fanpage på, for på denne siden florerer det av hat og rasistiske meninger. Helt usensurert!

Alle medlemmer/fans kan kommentere på Siv sine innlegg
Alle medlemmer/fans kan også når som helst poste egne innlegg på siden

Det første punktet fungerer godt i de fleste tilfeller, men for Siv og FrP innebærer dette at siden tiltrekker de store mengder rasister som pøser på med ren drittkasting uten noen form for konstruktivitet i det hele tatt. Det er mange - meg inkludert - som ikke vil assosieres med FrP når slike utsagn fritt får profilere seg på FrP sine kanaler.

Ung mamma

2010-09-02T21:19:00.000+02:00

Fikk ikke med meg Puls, men leste nettopp artikkelen om den 23 år gamle medisinerstudenten som er tobarnsmamma og opplever at folk ser på henne som mislykket. Jeg er/var selv ung mamma, og gikk mange ganger med de samme følelsene. Spesielt ute på trilletur da blikkene var mange, og av type "uff, stakkars henne. Alt for ung!"

Det er rart med det. Min mor ble regnet som eldre førstegangsfødende som krevde ekstra oppfølging da hun fikk meg. Hun var da 25 år. Da jeg ble gravid som 21 åring og fødte min datter på 22 års dagen min (jepp - bursdag har jeg ikke hatt på 10 år, men for en fantastisk 22 års gave!), var jeg helt unormal. Ingen av mine venner hadde barn på det tidspunktet, og det er kun de siste årene at noen av de (og jeg understreker noen) har stiftet egne familier.

Var førstemann planlagt? Nei, hun var nok ikke det, men nummer to og nummer tre var så til de grader planlagt. Når vi først hadde fått en, var det like greit å fortsette. Som 25 åring var jeg to barnsmor og trebarnsmor ble jeg like før 28 års dagen min. Tre fantastiske unger og en super samboer. Med sine 25 år ble han regnet som en pur ung førstegangspappa (etter dagens standard). Det var definitivt mange som lurte på om vi kom til å klare oss. Og enda flere som definitivt ikke trodde at vi kom til å klare oss. Alt var jo i mot oss...

På ingen måte!

Vi hadde jo alt! Med unntak av ferdig utdannelse, egen bolig og god økonomi. Men det var visst det som var det viktigste å ha.... Det er rart med det!

Jeg studerte da jeg ble gravid, og fortsatte med det. Hvorfor slutte? Ved siden av familielivet med stadig flere barn og en aktiv studenthverdag der jeg jobbet mye med frivillig arbeid gjorde jeg meg ferdig med både Cand. Mag, en master på NHH og en halv master til (som jeg aldri ble ferdig med fordi gründerbasillen tok meg...). Har faktisk aldri vært så flink student som etter at jeg fikk barn! Karakterene hoppet i taket, og jeg ble Årets Økonomistudent i Norge kun noen få måneder etter at andremann var født. Da var jeg allerede tilbake i studiene. Noe som er fint mulig når du er studentmamma, men langt vanskeligere som yrkesaktiv mamma. Det er rart med det!

Å få lov til å være mamma som student er en fantastisk gave. Dagene er fleksible, og ungene kan vokse opp med trege morninger, lange ferier og lekne foreldre. Økonomien er skral, men trenger man egentlig mer enn en familiebolig på drøyt 50 m2 hos Studentsamskipnaden? Jeg ville definitivt ikke ha vært foruten våre fem år ved Nattland Studentby i Bergen. For en fantastisk plass å bo for både voksne og barn. Et paradis!

Livssituasjonen mellom meg og mine jevngamle var - og er i de fleste tilfeller fortsatt - veldig forskjellig. Det er fortsatt under halvparten av mine kullinger som har stiftet familier, og de lever fortsatt det frie livet der de er sjefen og ingen bestemmer. Den andre halvparten har typisk nylig fått sin første og går noen travle år i vente med flere svangerskap, fødsler og småbarnstid kombinert med den mest hektiske karriereperioden man har.

Da er det kjekt å tenke på at jeg i fjor sommer kunne feire min første dag på ti år der bleieskiftarbeider karrieren offesielt var lagt på hyllen for godt!

Stoooore blåbær

2010-09-02T21:00:00.001+02:00

Har du sett så store blåbær før? Gigantiske og absolutt nydelige! Og - best av alt - så kommer de fra busken i krukken på terrassen. En busk med amerikanske blåbær kjøpt på et Gartneri for et par år tilbake.

Et riktig bra kjøp som innebære overlykkelige barn og fasinerte voksne!

Live fra a-ha

2010-08-28T22:29:00.001+02:00

Å blogge direkte fra konsert er kanskje litt for live, men dette vekker så mange minner...

Jeg var forelsket i Morten da jeg var 9 år. Han fikk mitt pur unge jentehjerte til å banke hardt. Take on me jomet fra rommet konstant... Need I say more?

Da jeg var 21 traff jeg Morten i Oslo. Vi holdt begge foredrag ved feiringen av Barnekonvensjonen, og jeg ble så mo i knærne da jeg traff han at jeg knapt fikk frem et eneste ord. Tror jeg klarte å si "hei". Å debattere med folk som Hillary Clinton og Dalai Lama hadde jeg ikke noe problem med, men Morten.... Damn - den mannen....

Nå står han på scenen foran meg og er like rå, kul og hot som alltid de siste 25 årene. At dette er deres farvel turne kjennes rart. For mine egne unger er de jo nye... Tiden flyr!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Tilbake til 90-tallet!

2010-08-26T10:00:00.001+02:00

Finn frem tålmodigheten og drøm deg tilbake til 90-tallet. Dette er internett på Thon Linne hotell. Levert av selskapet Zlip (www.zlip.no). Ref. bloggen i går.

De ringte forresten og la igjen en melding på svareren til Olav i dag. Det var bra! Men fungerer dårlig å skylde på Telenor for egen leveranse. Ansvaret må
Man vel ta selv. Mener jeg da!

Kos dere med 5 rolige minutter!

Thon Linne - not again

2010-08-26T00:53:00.001+02:00

Bor alltid på Thon, og denne gangen på Thon Linne. Fullt i sentrum og havnet langt ved travbanen.

Kan leve med det, men ikke med Internett som bruker 5 min på å laste Aftenposten.no. Hva er det for noe? Alt dokumentert på video (nerder meg med Jing) og klart for distribusjon for andre som trenger flashback til 90-tallet!

Thon har vanligvis Telenor som leverandør. Fungerer supert med nett alle de plasser jeg har vært, men Linne bruker et selskap som heter www.zlip.no. Først trenger jeg hjelp til å komme på nettet (når var det sist nødvendig?). Deretter - når nettverket er tregt og jeg (på huset - takk!) får oppgradert til bedre hastighet - fortsatt ikke får bedre dekning og ringer Zlip sin vakt, slenger de på røret. Kundeservice!!! Hallo??? Først når Olav (min Cto som jobber like mye som meg - er det mulig?) legger igjen en sint melding på svareren, ringer de tilbake igjen. Var vel ikke så mye positivt å si om servicen da heller dessverre.... Men rommet mitt er i alle fall Bipper oransje :-)

Det var dagens galle fra en stort sett fornøyd, men nå pottesur, Thon-gjest.... For øyeblikket på nett fra den lille skjermen!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Vil du lokalisere?

2010-08-24T22:01:00.001+02:00

Så finnes det MASSE løsninger tilgjengelig. Selvsagt for deg som bor i USA (hadde du trodd noe annet), men også for deg her hjemme.

La meg vise deg et lite knippe!

Operatører i USA og i økende grad over hele verden har tilbudt lokaliseringsløsninger for barns mobiltelefoner lenge. Telefonica i Spania lanserte en slik løsning for et par år siden og fikk over en halv million brukere i løpet av 6 måneder!

Her er noen lokaliseringsløsninger fra noen få operatører som du kan kikke på om du vil:

Les her

Og her

Nei - akkurat disse kan du ikke få her hjemme, men lokaliseringsløsingene under tilbys allerede av norske aktører (og har vært på markedet en stund):

Les her

Og her

Google Latitude kommer man jo ikke utenom når en diskuterer lokalisering. Lar deg lokalisere dine nærmeste, og alle andre du (eller for den saks skyld dine barn) skulle velge å inkludere i sitt lokaliseringsnettverk. Fungerer over alt - gitt at du har en kompatibel mobiltelefon selvsagt:

Litt mer her ja!

Men dersom du virkelig er på jakt etter noen innovative lokaliseringsløsninger som fungerer over alt og passer for både deg og minstemann, kan du ta en titt på disse:

Om GPS-sko her. Dette er selvsagt bare en av veldig mange levreandører med GPS sko!

Har forresten en noe shocking videopresentasjon av de GPS-skoene. Den bare MÅ du se:

Og her

Dette var et bitte lite mikroknippe av alle de lokaliseringsløsningene som er tilgjengelige. Dersom du vil ha info om andre, så sender jeg gjerne! Det er mer enn nok i velge i!

Dette er Bipper!

2010-08-24T21:22:00.001+02:00

Diskusjonene om Bipper som overvåkingstjeneste som har funnet vei til sosiale og tradisjonelle medier de siste to ukene, har utvilsomt vært interessante og lærerike. Folk spør seg selv og andre:

Hva er overvåking og i hvilken grad skal foreldrene ha kontroll over sin barns bruk av mobil?
Skal foreldrene egentlig ha kontroll over noe? Snakk om grenser, sier noen, men stol på at de følges!
Har ikke barna en rett til privatliv uten innblanding?

Dette er prinsippelle definisjonsspørsmål som fenger alt fra bloggere til journaliser til twitrere, men også lesere som trives best i observatørrollen. Typisk er det de som har sterke meninger mot noe som engasjerer seg i debattene, mens jeg daglig mottar mail og henvendelser fra foreldre som sier at "Endelig! Dette har vi ventet på".

Bipper - verdens dårligste overvåkingsløsning

Mange av artiklene rundt Bipper har omhandlet at vi gir foreldre mulighet til å overvåke ungene sine. Dersom dette stemmer, har jeg nok utviklet den dårligste overvåkingstjenesten i verden. Rett og slett fordi formålet aldri har vært å overvåke noen, men derimot å gi foreldre et verktøy for sette grenser for barnets mobiltelefon.

Ulike former for webfiltre har lenge vært på markedet, men løsninger som gir foreldre mulighet til å engasjere seg aktivt i barnets mobilhverdag (uten å snoke i mobilens historikk) har ikke vært tilgjengelig.

Det er ikke lett å være mamma og pappa i dag . . .

i en verden som blir mer og mer grenseløs. Å ha mulighet til å faktisk definere rammer eller grenser, mener jeg derfor blir viktigere og viktigere. Jeg følte i alle fall på et stort behov for noe selv da min eldste ble skolejente for noen år tilbake, for for meg var det ikke et spørsmål om mobil eller ikke mobil, men om ikke mobil eller en begrenset mobil. Jeg følte det var feil å gi min unge datter en voksen åpen mobil, men noe alternativ fantes ikke. Løsningen ble rett og slett å utvikle det jeg og de fleste foreldrene rundt meg savnet selv. Og fotfølging av ungene på kart er definitivt ikke det!

Så hva er Bipper?

Bipper er en trygghetsløsning for de yngstes mobiltelefoner. Enkelt fortalt er det en tjeneste som lar foreldre definere rammer som barna kan operere innenfor. Ikke ulikt det vi foreldre gjør på de fleste andre områder i livet; vi setter grenser og rammer i forhold til hvor ungene våre får oppholde seg, når de må legge seg, hvor mange de får ha på besøk, hva de skal spise og så videre. Rammer - og stadig utvidelse av grensene etterhvert som vi ble eldre - var en del av vår egen oppvekst, og bør vel være en del av våre egne barns oppvekst. Det er bare det at å sette digitale rammer ikke er så lett... De er i alle fall i liten grad etterprøvbare (slik de fleste andre rammer og grenser vi setter er).

Det er der Bipper kommer inn - vi gir foreldre mulighet til å definere noen slike digitale rammer i forhold til mobiltelefonen. Med Bipper kan foreldre, fortrinnsvis de med barneskolebarn, gjennom en personlig administrasjonsside på nettet definere hvordan barnet kan bruke mobiltelefonen sin:

HVEM barna kan kommunisere med
NÅR PÅ DØGNET mobilen kan brukes
HVOR MYE mobilen kan brukes per uke

Det mulig å sette andre grenser for venner enn for den nærmeste familien!

I tillegg til BipperGrenser (tjenesten som elementene over ligger under) tilbyr Bipper en TRYGGHETSALARM (BipperTrygghet) som enkelt kan aktiveres av barnet selv dersom noe skulle skje. Opptil fem personer foreldrene har valgt blir da oppringt, og mobilen slutter ikke å ringe selv om barnet legger på. Alle 'trygghetskontaktene' får også tilsendt en tekstmelding med beskjed om at alarmen er utløst og med link til et kart som forteller i hvilket område barnet befinner seg.

Bipper omfatter også en LOKALISERINGSTJENESTE. Maksimalt 20 ganger per måned og maks tre ganger per dag kan foreldre ved behov posisjonere mobiltelefonen til barnet. Dette kan eksempelvis være hensiktsmessig dersom man ikke finner barnet og er utrygg, eller dersom man ikke finner mobilen (akkurat det å finne igjen mobilen har jeg benyttet meg av noen ganger....). Sikkerhet og trygghet er stikkord. Ikke overvåking.

Dersom bekymrede foreldre benytter seg av funksjonen, vil det ikke være uten at barnet vet det. Han eller hun vil motta en tekstmelding for hvert eneste søk. Overvåking er tradisjonelt forbundet at den som overvåkes ikke selv er klar over det eller ikke har gitt sitt samtykke, derfor blir det feil å kalle en såpass moderat tjeneste som det Bipper tilbyr, for en ”overvåkingstjeneste”. Dersom noen skulle ønske å overvåke bevegelsene til sitt barn - eller noen andre for den saks skyld - er definitivt ikke Bipper tingen!

Er lokalisering noe nytt?

Nei definitivt ikke! Sensasjonsorienterte journalister kan fort skape inntrykk av at lokaliseringstjeneste på mobil er et nytt fenomen. Dette er ikke riktig. Lokaliseringstjenester på mobil har eksistert i omlag ti år, og Bipper er ikke engang den første som tilbyr dette i Norge. Den første lokaliseringstjenesten her hjemme ble lansert så langt tilbake som i 2002. Det som skiller Bipper fra de andre, er at vår funksjon er mer begrenset.

Med Bipper er det ikke mulighet til å lokalisere så mye man ønsker
Det er ikke mulig å skjule lokaliseringen for personen som posisjoneres
Det er heller ikke mulighet å bygge opp store nettverk av personer som kan lokalisere andre

Det eksploderer!

Brukt på riktig måte er lokalisering en super tjeneste som oppleves å gi bedre trygghet for både voksne og barn. Undersøkelser - både nasjonalt og internasjonalt - viser også at svært mange foreldre ønsker å kunne lokalisere barna sine.

De lokaliseringstjenestene jeg fant på markedet var i stor grad ganske ekstreme - eller overvåkende om du vil kalle det det. Det skulle ikke mange timer med undersøkelser til før det ble svært tydelig at lokaliseringstjenester kommer til å eksplodere internasjonalt. Det var i 2008, og halvveis i 2010 ser vi at Facebook nå snart implementerer lokalisering i sin tjeneste som 60 % av norges befolkning bruker. Når denne tas i bruk her i landet så kan en ikke si noe annet enn at lokaliseringstjenester har eksplodert!

Men hvorfor tilby lokalisering i det hele tatt?

Midt oppe i et virvar av lokaliseringstjenester - både de som alt eksisterer og de som kommer til å komme - ønsket jeg å tilby et enkelt lokaliseringsprodukt som var spesialutviklet nettopp for den sjeldne gangen mamma'er og pappa'er er utrygge og har behov for å lokalisere barnet ditt. Hvis ikke et slikt produkt kom på markedet var jeg redd for nettopp det at overvåkingsløsninger og nettverksløsninger ville få fotfeste i Norge. Jeg opplevde selv et behov for å kunne lokalisere de gangene jeg løp fortvilet rundt og lette, men ønsket ikke noen av de tjenestene jeg fant...

I en digital tidsalder der arenaene er mange og ofte uoversiktlige, har foreldre et større behov enn noen gang tidligere for å sette trygge rammer for sine barn. Innenfor rammene gir man gjerne fritt spillerom. Dette ønsker Bipper å bidra til!

Hva sier Datatilsynet om . . .

2010-08-19T22:22:00.001+02:00

Les artikkelen her

Facebook eksisterer ikke lenger bare på dataskjermen, men har i rask fart beveget seg inn på den lille skjermen du, jeg og så og si alle av oss går rundt med i lommen. Nå kommer selskapet vi nordmenn elsker mer enn nesten alle andre i hele verden (kun slått av islendingene som nettopp tok oss igjen på Facebook-toppen) med en ny funksjon som lar meg, deg og oss alle finne ut hvor alle Facebook vennene våre er. Gjennom Facebook app'en du har på mobilen din skal du raskt kunne finne alle vennene dine som er i nærheten, og la alle disse finne deg. Her er det GPS'en til mobilen som tas i bruk, så nøyaktigheten vil være ekstremt god.

Spennende eller skremmende? Skremmende synes jeg! Kunne jeg av og til tenke meg å finne noen venner i nærheten for å ta en kaffe eller lignende sånn helt uplanlagt. Definitivt! Hadde vært kjekt da. I tillegg så er det jo en funksjon som jeg selv velger å skru på og av, og jeg klarer da som voksen å passe på min sikkerhet. Tror jeg da. Eller kan det bli en ukultur i det? Hmmm... Dessverre så kan jeg godt forestille meg at jeg - i alle fall for noen få år siden da jeg levde det glade studentlivet - fort ville kunne finne på å bruke den funksjonen uten helt å tenke meg om. I alle fall dersom alle andre gjorde det.

Og en skal vel være ganske naiv dersom man ikke tror at også ungene vil ta denne funksjonen i bruk. Ja - det er 13 års grense på Facebook, men det er ikke mange dager siden jeg skrev om min nye svært unge venn på fjesboka. "Ola" hadde aldri møtt meg før, og jeg aldri han, men å chatte fritt og åpent med meg har han ingen skrupler i forhold til. Jeg har flere andre små venner på Facebook også jeg, og samtlige har mobil. Flere bruker internett daglig på mobilen også. Det er jo en selvfølgelighet!

Facebookbarna er unge. De har mobil. De er på nettet - både på pc og mobil. De har mange Facebook venner - både voksne og barn. De er tillitsfulle. De er naive. Og de deler definitivt ikke alt med mamma og pappa. Og en slik tjeneste vil fryktelig mange elske.

Det er jo "sykt kult"! Eller?

Diskusjonen rundt om lokalisering av barn er overvåking eller ikke, er spennende. Det er en viktig diskusjon. Diskusjonen av om umyndige barn skal ha mulighet til å selv bestemme om de fritt kan gi selvvalgte andre mulighet til å lokalisere seg selv, er vel så viktig. Ville jeg som 15 år gammel jente ha forstått den potensielle implikasjonen ved å la hele mitt Facebook nettverk på kanskje 300 personer kunne lokalisere meg?

Dessverre så tror jeg ikke det....

Våknet til en mediestorm!

2010-08-17T10:33:00.012+02:00

Jeg avsluttet arbeidsdagen kl 04 i natt, og ble vekket av en mediestorm alt før kl 08. Å våkne opp til at NTB har distribuert Klassekampens artikkel om Bipper som overvåkingstjeneste til hele Norge var ikke den ønskede starten på dagen. Jeg blir så fortvilet over at overvåking blir det første ordet assosiert med Bipper, når nettopp det gjøre litt opprør mot de overvåkingstjenestene som holder på å spre seg på verdensmarkedet var en av målsettingene ved Bipper.

Grensesetting og ansvar, ikke overvåking og paranoia

Bippers mobilløsning for barnefamilier er motivert av et trygghetsbehov, og ikke overvåkingstrang. Skillet er viktig!

Det var på ingen måtet ønsket om å kontrollere og følge med på mine barns bevegelser som fikk meg til å gründe Bipper. De går til og fra skolen selv, og er ute og løper fritt hele dagen. Alle tre (på 4, 6 og 10 år) er frie og trygge barn som jeg på ingen måte ønsker å fotfølge eller kontrollere. Men jeg ønsker å være tilstede og å engasjere meg, og synes det er veldig greit nå - som Bipper er på plass her hjemme - at de kan aktivere trygghetsalarmen dersom noe er galt og at jeg da både vil bli oppringt og ha en tekstmelding med informasjon om hvor de befinner seg. Jeg synes også at det er trygt å kunne lokalisere dem når jeg ikke finner dem og er nervøs. Det har ikke skjedd ofte, men ved noen anledninger har jeg stått med hjertet i halsen og fått hjelp av Bipper. Å følge kontinuerlig med på mine barns bevegelser er ikke mulig med Bippe, og kommer aldri til å bli det. Det finnes masser av lokaliseringsløsninger på markedet som lar både foreldre og sjalu ektefeller tracke sine kjære, og dersom noen ønsker dette må de nok gå en annen plass enn til oss.

Jeg ønsket heller ikke å kontrollere all kommunikasjonen til mine barn. Det var ikke derfor jeg gründet Bipper. Men for meg omhandlet ikke spørsmålet mobil eller ikke mobil til barneskolebarnet mitt, men ingen mobil eller en begrenset mobil. Slik vet jeg mange andre foreldre har det også. Har jeg tillit til barna mine? Definitivt! Har jeg tillit til omverdenen deres generelt? Nei, ikke alltid. Tror jeg at mine barn er født med filter i hodet og alltid tar riktige beslutninger? Nei. Og jeg tror vel ikke at noen barn er det. Min rolle som mor er å være tilstede. Å engasjere meg og følge opp. Å passe på at de er trygge. Jeg tror at barn har godt av rammer, og at de blir tryggere da. Jeg mener det er en del av foreldrerollen og ansvaret å være på plass og guide dem langs veien - slik at de blir flotte voksne mennesker med både filter i hodet og evnen til å guide sine barn på den rette veien en gang i fremtiden. Å ikke være tilstede, sette grenser og følge med på sine barn mener jeg er uansvarlig!

Da jeg var liten var grensene mine ovenfor omverdenen og min kommunikasjon med denne i stor grad gitt av verden selv og fulgt opp av foreldrene mine. De tekniske mulighetene da var ikke som i dag, og kommunikasjonsverktøyet (telefonen) var familien sitt og ikke privatpersonen sitt. Mamma og Pappa hadde en enkel jobb. Det å følge med og sikre at grensene ble fulgt var ikke spesielt vanskelig. For foreldre i dag er det en helt annen situasjon. Det er lett å fortelle om grenser til barna våre, men hvordan kan vi følge opp? Uten å sjekke historikken på både nettlesere og samtalelogger og sjekke innboksen (slik det anbefales fra mange hold og jeg definitivt mener er å gripe inn i barnets privatliv)?

Datatilsynet og Bipper

Ny Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, uttrykte i Computerworld tidligere denne uken en viss skepsis til Bippers barnetjeneste. Hans skepsis er i dag publisert over hele Norge med utgangspunkt i artikkelen trykket i Klassekampen i dag. Bipper overvåker barna, mener Thon, og dette har de ikke har godt av.

For meg var dette svært trist lesning. Ikke fordi Thon mener barn ikke skal overvåkes, men fordi han oppfatter Bippers barnetjeneste som nettopp en overvåkningstjeneste. Noe det på ingen måte er. Ekstra beklagelig er det at det ikke i noen av artiklene som er trykket kommer frem at Bipper gjennom lang tid har hatt dialog med Datatilsynet. At Bipper har presentert planene for tjenesten, bedt om innspill og fulgt de innspillene som er gitt (bl.a. at barnet skal motta varsling per sms når de blir lokalisert. Dette kreves ikke av loven). At Bipper har meldt tjenesten inn og fulgt alle gjeldende regler for denne typen tjenester og har satt grenser for brukerne langt innenfor det lovverket åpner for.

Jeg forventer på ingen måte at Datatilsynet vil juble for lokaliseringsbiten av tjenesten til Bipper. Det er ikke deres rolle. De skal være kritiske og sikre at regelverket overholdes. Men det er kjekt dersom mediene klarer å formidle et nyansert bilde der hele historien kommer frem. Det sagt så blir det kanskje ikke de store overskriftene da....

Min mann . . . Må bare dele!

2010-08-15T17:02:00.001+02:00

Barn på Facebook

2010-08-15T14:56:00.001+02:00

Jeg fikk en ny venn på Facebook i går. En skjønn guttunge på 9-10 år som heter "Ola". Ola og jeg hadde en felles venn (en kontorbyggkollega av meg), men Ola har jeg aldri møtt. Profilbildet hans viste ikke et barn, og av den grunn slo det meg ikke en gang at Ola kunne være et barn før etter en stund... Da en chattebeskjed fra Ola med "Hei" og tre smile fjes under dukket opp på skjermen...

Det skjer ganske ofte at jeg får 'Friend requests' fra personer jeg ikke kjenner, og jeg svarer alltid ja. Rart synes noen, men det er et veldig gjennomtenkt og bevisst valg. Silje BipperMom profilen min har etterhvert blitt en mer eller mindre åpen personlig profil. Et valg som tvang seg frem etterhvert som Facebook nettverket mitt ble stort og komplekst med både nære venner, naboer og familie, og businesskontakter, tilfeldige kontakter og venner/kontakter fra oppveksten og ulike faser i livet. For å være sikker på at profilen ikke hadde privat informasjon slettet jeg faktisk hele min første profil, og bygget opp en helt ny profil en gang i vinter. Etter å først ha brukt en halv dag på å gå igjennom hele veggen min bakover i tid og ikke ha kommet halvveis en gang, ble dette løsningen.

Men tilbake til Ola som var i gang med Facebook chat. Jeg satt på kontoret og var midt i å gjennomgå myBipper, og Ola befant seg trolig hjemme på gutterommet. Smilefjenese fortsatte å dukke opp på skjermen min. Hva skulle jeg gjøre nå? Ignorere 9-åringen, eller svare? Begge deler virket like galt. Jeg skulle kanskje ikke ha blitt venner med ham i utgangspunktet, men jeg sier ja til alle. Det var i alle fall planen... Jeg valgte å svare.

"Hei," skrev jeg, og slang på et smilefjes jeg også. "Ser at vi kjenner 'Damen' begge to" skrev jeg videre, og spurte deretter "Er du kompis med 'Sønnen hennes' kanskje?". Ola bekreftet dette, og smilefjesene strømmet på. "Har du vært lenge på Facebook?" spurte jeg. "Ja," svarte Ola. Noen sekunder senere kom neste melding "I to timer". Jeg kunne ikke la være å le. Unger er så herlig åpne og naive. Å chatte med denne gutten på 9 år opplevdes ikke rett, men det opplevdes på ingen måte rett at han var på Facebook i utgangspunktet og ble venner med fremmede mennesker.

"Ola" skrev jeg. "Jeg er mamma til tre barn. Vet mamma'en din at du er på Facebook?". Det visste hun ikke, men hun hadde snakket med ham om hvordan man skulle bruke internett. Det manglet ikke på regler tror jeg. Jeg bestemte meg for at jeg måtte si noe om det som mamma'en hans sikkert allerede hadde snakket med ham om og som jeg selv ville håpe at fremmede voksne mennesker som mine barn kanskje en gang ville komme i kontakt med på nettet ville si til dem. "Det finnes masse forskjellige mennesker på internett og på Facebook Ola," skrev jeg. "Det er ikke alle verken du eller jeg burde snakke med. Man må være veldig forsiktig når man er på internett, og man bør ikke chatte med fremmede". Dette visste Ola godt, sa han. Nå måtte han dusje, og vi sa "ha det".

Jeg følte meg både nysgjerrig, usikker og litt redd. Jeg hadde nettopp chattet med en guttunge på 9 år som på ingen måte burde befinne seg på Facebook uten tilsyn, og definitivt ikke burde bli venner med eller chatte med fremmede voksne. At dette var en guttunge som tydelig hadde regler hjemme, gjorde meg ikke mindre bekymret. Foreldre flest (håper jeg i alle fall) bruker tid på å snakke med ungene våre om hva som er riktig og hva som er galt. Vi er opptatt av å guide dem gjennom barndommen, og å fortelle dem om hvordan de bør og ikke bør oppføre seg. For de fleste barn mangler det ikke på muntlige grenser. Heller ikke for denne guttungen. Men at det er en stor forskjell på våre muntlige grenser og hva ungene våre faktisk gjør, fikk jeg nettopp erfare.

I mitt eget hjem har vi så store restriksjoner i forhold til nettbruk at jeg ikke tror barna er på Facebook eller chatter med fremmede på MSN helt enda, men kan jeg egentlig vite det? Hva skjer på stue-pc'en når jeg lager mat på kjøkkenet? Og hva med DS'en? Den har jo wifi den også... Nå som eldstemann om kun noen dager starter i 5. klasse ser jeg at det snart trolig er behov for en egen pc til henne. Både selve datamaskinen og internett er så viktige verktøy i dag at det er viktig at ungene blir trygge på og lærer seg disse tidlig. Balansegangen mellom å tilrettelegge for at de skal lære seg å bruke disse verktøyene og den tilgangen på alt som pc'en gir, synes jeg derimot er vanskelig.

Jeg ønsker at barna mine tidlig skal lære seg programmer som Word, Excel og Powerpoint. De må gjerne også lære seg programmering (kanskje de da kan lære meg opp?). Jeg ønsker også at de skal lære seg å bruke internett på en god måte, og at de blir trygge på å håndtere den informasjonsjungelen som finnes og lærer seg å bruke nettsamfunn på gode og bevisste måter. Dette er kjempeviktig i dagens samfunn!

Men at dette skjer av seg selv og uten grundig oppfølging og opplæring, tror jeg ikke. Jeg er nok den typen mamma som mener at det er vårt ansvar som foreldre å engasjere oss og være tydelige når det gjelder barnas digitale aktiviteter. Jeg mener at det er vår jobb å vite og følge med på hvordan ungene bruker nettet og på å snakke med dem om dette. At ungene raskt finner frem i en nettbasert verden er lille Ola et bevis på. Foreldrene til Ola tror jeg er engasjerte og våkne foreldre som kanskje til og med tror at vesle Ola ikke skjønner seg på Facebook, chatting og andre nettbaserte ting. Lille Ola kjenner nok trolig allerede til muligheten for Private Browsing som gjør at mamma og pappa ikke kan se hva han har gjort på nettet dersom de - som det anbefales fra de fleste hold - sjekker historikken med jevne mellomrom. Det er ikke så lett å være engasjert forelder i dag....

"Hei". Smiljefjes. Smilefjes. Smilefjes. Dukket det opp på skjermen min igjen i går. Det var Ola som ville chatte igjen. Hmmm. Jeg som trodde at jeg kanskje hadde fått ham til å tenke litt på at man ikke bør chatte med fremmede mennesker da vi chattet for et par dager siden. Nå tror jeg vel at Silje BipperMom er en av de tryggeste fremmede voksenpersonene et barn kan chatte med på nettet, men det finnes mange andre.... Jeg svarte ikke Ola denne gangen. Om det var rett vet jeg ikke, for jeg tror definitivt ikke at Ola ga seg før noen ville chatte med ham.

Og hvem vet hvem det var....

Da jeg var liten . . .

2010-08-11T17:18:00.000+02:00

. . . stod hjemmetelefonen i trappeoppgangen rett ved siden av stuen. Hvis jeg skulle ringe spurte jeg om lov - slik alle vennene mine også gjorde. Oppringinger til meg ble svart på av den personen som befant seg nærmest telefonen, og det var en selvfølge å presentere seg både når en ringte andre og mottok samtaler. Folkeskikk ble det kalt!

Da jeg var liten...

kom brevene i postkassen. Den var ikke min, men familien sin, og hang grønn og fin på postkassestativet for alle boligene i gaten. På konvolutten stod det alltid navn på både mottager og avsender - for slik hadde vi lært at det skulle være. Hvis det ikke stod avsender på brevet, kunne jeg være sikker på at jeg fikk nysgjerrige spørsmål.

Da jeg var liten...

fikk jeg ikke telefon på rommet. Det var et ikke-tema, og egentlig var det ikke særlig enkelt å få til heller. På den tiden - helt frem til jeg fikk mobil i 1998 - var telefonene der jeg bodde avhengig av telefonuttakene i veggen, og disse var på ingen måte standard for alle rom. At telefonen var en fellestelefon som ble brukt av alle i familien gjorde at mamma og pappa godt visste hvem jeg kommuniserte med. Det var ingen hemmelige kontakter de ikke visste om.

Da jeg var liten...

var telefontiden avgrenset til mellom 08 og 22 - og da var egentlig tidsgrensene strukket langt. Å ringe utenom den tillate perioden var strengt tatt umulig (med mindre jeg snek meg ned til telefonen for å ringe til en venn etter at mamma og pappa hadde lagt seg. Men - vel vitende om at en slik midt-på-natten telefon trolig ville bli besvart av en sint pappa som ble vekket opp - så skjedde jo aldri det...).

Da jeg var liten...

opplevde jeg ikke at jeg hadde strenge grenser for telefonbruk. Ikke strengere enn noen av vennene mine i alle fall. Hvem jeg snakket med begrenset seg selv - nettopp fordi telefonen var en familietelefon. Når jeg brukte telefonen ble også begrenset av seg selv. Vår hustelefonen stod midt i hjertet av hjemmet, og det gjorde alle andre sin også. Det skal mye til før jeg ringer noen etter kl 22 - også i dag! Hvor mye jeg kunne sitte og tyte med venner var det tydelige grenser for. Regningen var viktig, men det var også det å være tilstede sammen med andre. Jeg fikk klar og tydelig beskjed dersom noen andre i familien måtte ringe eller mente at jeg hadde snakket for lenge: "Du har snakket lenge nok nå," kunne pappa murre i bakgrunnen.

Da jeg var liten ...

var verden ganske liten og enkel. Mamma og pappa visste - stort sett - hva som skjedde. Det var ingen hemligheter i forhold til hvem jeg lekte med eller snakket med, og mamma og pappa visste egentlig alltid hvor jeg var. Ringte noen de ikke kjente kunne jeg være sikker på å få spørsmål som: Hvem var det? Hvor gammel er han da? Hvor bor han hen? Hvem er foreldrene hans? Det samme gjalt brev. Da jeg var liten kom brevene i postkassen og ikke på en datamaskin. Mamma og Pappa visste både hvem jeg fikk brev fra og hvem jeg sendte brev til (de måtte jo betale for portoen...), og fulle adresser stod på konvoluttene.

Da jeg var liten...

var det faste rutiner for alt:

Spørre / gi beskjed dersom du går ut (en del faste plasser var fritatt for meldeplikten, men vi ga stort sett alltid beskjed)
Gi beskjed dersom planen for hvor du går endrer seg. Hvis du ikke får tak i mamma/pappa får å gi beskjed om endret plan kan i utgangspunktet ikke planen endres
Spørre om å bruke telefonen (etterhvert som jeg ble eldre falt den regelen bort, men reglene under vedvarte)
Ikke ringe noen etter kl 22
Alltid presentere seg ordentlig både når en ringer andre og når en svarer på telefonen
Passe tidsbruken på telefonen (det er dyrt å ringe, og du sperrer linjen for andre)
Ikke ringe telefontjenester for de var dyre (ja - de fantes da også. Både opplysningen, hva-er-klokken, samtalelinjer og gi-din-stemme tjenester)

Også da jeg var liten...

fant vi på skøyerstreker, testet grenser og lurte foreldrene våre. Åpen Linje var populært. Husker dere den eller? Det å kunne ringe inn til en fellessamtale med mange mennesker der ingen visste hvem de andre var eller hvor de bodde. Kjemmespennende! Til faste tider kastet vi oss på syklene våre, og syklet ned til den røde telefonkiosken ved butikken. Fra denne ringte vi ÅpenLinje.

Stort sett snakket vi med voksne menn som syntes det var spennende å snakke med smårips som oss (spennende da, men skikkelig ekkelt å tenke på nå!). Men da jeg var liten var denne kontakten helt ufarlig. Disse mennene visste ikke hva vi het, hvor vi bodde eller noe nummer de kunne treffe oss på. Det var spennende, men likevel helt ufarlig. Kontakt utenfor den røde telefonboksen der 5-6 jenter stod stuet sammen rundt et tungt telefonrør var helt uaktuelt, og helt umulig. Det var ikke et tema en gang!

Da jeg var liten...

var det helt naturlig for både meg og vennene mine at foreldrene våre engasjerte seg. De visste stort sett alltid hva som foregikk, uten at det innebar at vi ikke hadde privatliv. Innholdet i brevene de postet for meg var hemmelig, og det var også innholdet i brevene jeg fikk - selvsagt! Hvem jeg snakket med på telefonen visste de stort sett alltid, uten at det betydde at de visste hva som ble sagt. Rett ved siden av trappen der hjemmetelefonen stod var det et bad som jeg tok med meg telefonen inn på for å få snakke i fred. Det fungerte det!

Verden da jeg var liten hadde naturlige grenser ganske lik de Bipper lar foreldre sette...

Verden var liten og mulighetene avgrenset av teknologien. Samtaler om rett og galt og grenser var mange, og grensene var enkle å følge med på for foreldre. De visste hva som foregikk!

Jeg husker godt min barndom, og jeg opplevde den som trygg og god. Den var beskyttet - ja - men ikke mer enn for andre barn. Jeg hadde grenser. Jeg hadde ansvar og jeg hadde privatliv. Jeg testet grenser og jeg gikk på trynet (og lærte av det!). Akkurat slik det skal være. Barna skal ikke vokse opp i beskyttede bobler der de ikke møter den virkelige verdenen. Det gjorde ikke vi, og det skal heller ikke de gjøre. Men da jeg var liten var det få muligheter til å gjøre veldig farlige feil. Nettopp fordi verden var slik den var.

Som mor...

ønsker jeg alt det beste i verden for ungene mine. Jeg vil at de skal bli gode, sterke og selvstendige mennesker som tar riktige valg og beslutninger. Det er min jobb og mitt ansvar som deres mamma å guide dem i riktig retning og å sette de grensene for dem som jeg mener er riktige.

Jeg ønsker ikke å være en mamma som overbeskytter mine barn. Det tror jeg heller ikke at jeg er. Jeg ser en annen vei når 6-åringen henger opp ned i toppen av treet. Jeg har heller plasterpakken klar enn å nekte dem å sykle fort ned bakken (men hjelmen - den passer jeg på!). Da 6 åringen etter 5 minutter i badeland ikke var å se (fort gjort dersom en snur seg bort et lite øyeblikk...), gikk jeg rolig rundt å kikket til jeg fant ham et kvarter senere. Han satt strålende fornøyd på toppen av en sklie og ante fred og ingen fare. Ungene mine spiller dataspill og bruker internett, men kun i stuen og kun de spillene og nettstedene som vi sammen er enige om er gode. Snart kommer også min 10 år gamle datter til å få sin egen Facebook profil - rett og slett fordi mange av vennene hennes har fått det. Men Facebook profilen hennes skal vi ha åpenhet om hele veien. Jeg mener at hun er for ung til noe annet!

Som mor...

mener jeg at det er mitt fordømte ansvar å engasjere meg og å være tilstede. Det er mitt ansvar som mamma til tre barn å holde meg orientert om hvem de er sammen med og hva de holder på med. Det er mitt ansvar å sørge for at de får gjøre sine egne erfaringer og gå litt på tryne av og til, men innenfor forsvarlige rammer. Men å sette disse rammene er på ingen måte lett i dag. For mine foreldre var det så utrolig mye enklere fordi rammene var definert av teknologien og verden selv.

Med Bipper er det ganske enkelt det jeg har forsøkt på. Å utvikle en løsning som gjør det enkelt for foreldre å definere grenser på samme måte som de grensene jeg selv og alle mine venner vokste opp med. De var helt naturlige for 20 år siden, men i dag nesten umulig å sette.

Kanskje er jeg en gammeldags mor - selv med mine unge 32 år - som mener at barn skal vokse opp med rammer. Dette gjør dem trygge. Som mener at dialogen ikke erstatter oppfølgingen. Som mener at barn skal læres opp til å få filter i hodet men at de ikke er født med det.

Noe annet mener jeg er uansvarlig!

Debatten er i gang!

2010-08-09T01:13:00.002+02:00

Og da beveget artikkelen fra Computerworld seg over på forsiden på VG.no. Jeg er på ingen måte overrasket over at det blir diskusjon rundt Bipper - det er jeg glad for - men synes det er litt fortvilende at begrepet overvåkning er det som et par journalister har hengt seg opp i. Helt uten å verken ha sett eller testet tjenesten.

Hvordan det skal være mulig å overvåke noen med Bipper skjønner jeg ikke. Det er så godt som umulig. Dersom noen har behov for å overvåke barn, ektefeller eller andre er Bipper definitivt ikke tjenesten å velge. Bipper tilbyr heller ingen logg over kommunikasjon og ingen mulighet for å følge med på bevegelsene til barna. Ja, vi har en lokaliseringsløsning som gjør det mulig å lokalisere barnet ved bruk av såkalt triangulering et begrenset antall ganger per måned, men det er på ingen måte mulig å kontinuerlig lokalisere barnet. Dersom en ikke ønsker å benytte seg av denne tjenesten er det også fritt frem for å ikke aktivere den. Denne artikkelen forteller om noen av de produktene en kan velge dersom en faktisk ønsker å overvåke bevegelsene til barna sine. Det er fritt frem for det - men ikke med Bipper!

Bipper sin lokaliseringstjeneste er en bitjeneste, og på ingen måte den delen av Bipper vi anser som mest sentral. Selve kjernen i Bipper er en løsning som gjør det mulig for foreldre å via en nettside definere hva mobiltelefonen skal være åpen for. Hvilke kontakter, hvor mye og når. Jeg mener personlig at det å gi et lite barn en mobil som er åpen for alt og ha blind tillit til at mobilen brukes innenfor de grenser du muntlig har fortalt er ganske uansvarlig. Jeg er ikke alene om det, og i den siste rapporten jeg leste sjekket over halvparten av foreldre innholdet på barnas mobil. Selv opplever jeg det som ubehagelig snoking, og tror mer på å definere kontaktkretsen for mine barn på mobilen og ha tillit innenfor de grensene jeg definerer. Det er egentlig ganske likt situasjonen da vi selv var små og telefonen stod i fellesrom og brevene kom i postkassen. Mine foreldre viste godt hvem jeg kommuniserte med, hvor mye og når på døgnet. Det har blitt vanskelig for dagens foreldre å følge med på dette i en tid der kommunikasjon skjer gjennom helt private kanaler.

Når det gjelder lokaliseringstjenester, så stemmer det at dette var en ting jeg så på med delte meninger . Men - lokaliseringstjenester har blitt tilbudt over hele verden i flere år og dels av useriøse aktører. Lokalisering er på vei til å bli et standard produkttilbud over hele linjen - om en liker det eller ikke liker det. Når dette er veien det går mener jeg at det er viktig å tilby en slik tjeneste som er så trygg, sikker, gjennomsiktig og ikke-overvåkende som mulig. Dette har lagt sentralt i utviklingen av Bipper sin lokaliseringstjeneste. Så får foreldre selv velge om dette er noe de har behov for eller ikke. Av alle de lokaliseringstjenester som tilbyd per i dag er Bipper definitivt den 'snilleste' - om en skulle ønske å bruke et slikt ord.

Vi vant !!!

2010-08-07T19:09:00.000+02:00

Karanba vant! Hele Norway Cup!! Større jubel og glede har jeg sjelden opplevd. Jeg gråt. Gutta gråt. Fans gråt. Helt fantastisk!!!

Karanba - vi er i finalen!

2010-08-07T14:42:00.000+02:00

Karanba, Karanba, Karanba! Vi vant kvartfinalen som ble spilt kl 11 i går etter en alt for nervepirrende kamp som endte 2-1 etter ekstraomgang, og 4-1 i semifinalen. Nå er vi i finalen, og om en liten stund setter vi kursen mot Ekeberg igjen. Finalen sendes direkte på tv kl 17. Følg med!

Fantastiske resultater, men mest av alt gleder jeg meg over gutta og på Tommy's vegne. Jeg er så stolt over å få være med på laget og så utrolig glad for at vi kan hjelpe. Ekstra kjekt er det å se at Håkon og Christian (Tele2 sjefene) blir like engasjert og rørt som oss.

At JEG skulle bli like engasjert av fotballen som av Tommy's idealisme og guttas enorme glede over det Karanba gir dem, hadde jeg ikke trodd, men jeg er på god vei mot å bli fotballfan selv tror jeg...

Ser frem til møte med Thon

2010-08-06T00:44:00.001+02:00

Det var på ingen måte uventet for meg at lanseringen av Bipper ville møte både jubel og kritiske innspill. Jubel er selvsagt hyggeligere enn morske blikk, men å debattere er spennende og nyttig.

Datatilsynet har Bipper vært i dialog med flere ganger. Både for å informere om løsningen og i forbindelse med å melde den inn. For de som lurer på det: Ja - alle regler i forhold til personvern er fulgt. Selvsagt!

At Datatilsynet er kritiske ventet jeg. Det er deres rolle, og den utfører de bra. At Thon vil kalle meg inn til møte synes jeg er hyggelig. Jeg ser frem til det. Dialogen med Datatilsynet har vært fin tidligere, og det tror jeg at den fortsatt vil være. Jeg tror derimot ikke at Datatilsynet noen gang vil juble over Bipper. Det er helt greit! Vi forholder oss til lovverket og leverer en tjeneste jeg vet at mange foreldre etterspør. Og - vi skal alltid levere en tjeneste som er så lite kontrollerende og overvåkende som mulig men der fokuset i alt vi gjør ligger på trygghet og tillit innenfor grenser foreldre setter. Fra mitt ståsted er det å sette grenser - også i forhold til barnas digitale liv - et foreldreansvar. Vi skal involvere og engasjere oss. Det fortjener ungene våre!

Det jeg derimot er nervøs for er den typen overvåkingstjenester vi ser vokse frem internasjonalt. Tjenester der store grupper mennesker kan lokalisere hverandre når de selv ønsker, og der personer eksempelvis kan få kopi av alle meldinger som går til og fra mobilen. Dette er fra mitt ståsted helt uakseptabelt! Hvordan kan foreldre ønske å overstyre og snoke i barnas liv på denne måten? Dessverre begynner slike løsninger å få fotfeste - blant annet i USA. Bipper har faktisk blitt spurt om vi kan tilpasse løsningen vår til å også inkludere slike overvåkningselementer.

Der har jeg sagt konstant nei. En slik løsning skal Bipper ALDRI bli! Verken her hjemme, eller der.

- Bipper overvåker ikke barn! (Computerworld, 05.08.10) - Annotated

tags: BipperNews In norwegian

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.

Sammen mot mål!

2010-08-04T12:02:00.001+02:00

Bipperne tilbrakte hele dagen på Ekebergsletta for å heie på Karanba’s to lag som gjør en strålende innsats under Norway Cup. Vi stilte opp med Bipper/ Karanba bannere og flagg i tillegg til haugevis av Karanba/Bipper/Tele2 drakter som ble revet bort av ivrige fans, gamle som unge. Til og med Bippers motstandere, deres foreldre og selv dommere (etter kampene…) sikret seg disse.

Det var kjempeartig å få møte alle spillerne og ta del i deres glede, ikke bare for å vinne, men for spillet og opplevelsen. Deres entusiasme er smittende og deres evne til og underholde imponerende. Det var også utrolig hyggelig å se Tommy igjen. Tommy - jeg beundrer virkelig ditt pågangsmot og din stå-på-vilje!!! Jeg vet så utrolig godt selv hva som kreves i idealisthverdagen. Man jobber døgnet rundt og har liten eller ingen lønn - men man opplever en enorm glede og inspirerende hverdag. På mange måter savner jeg dette i den businesshverdagen jeg nå har, men det å få ta del i Karanba-livet gir meg denne fantastiske følelsen igjen. Jeg skal gjøre det jeg kan for å hjelpe Karanba videre. Og det håper jeg at flere vil være med på!

Karanba er, for de som ikke kjenner historien, et intiativ som ble startet av Tommy Nilsen, en tidligere norsk profesjonell fotballspiller. En alvorlig kneskade satte en stopper for fotball karriereren og han bestemte seg for å sette kursen mot Brasil.

Her starter han Karanba da han ser det som en livsoppgave å gi noe fornuftig tilbake til fotballen som har gitt ham alt. Målet er å tilby fattige gutter i Rio’s favela som ikke gis en fremtid en mulighet for en og han finansierer tilbudet av egen lomme. Etterhvert knytter han til seg flere ressurser til å hjelpe ham realisere drømmen om et permanent senter hvor han kan trekke ungdommene ut av favelaen til skole og fotball.

Bipper er veldige stolte av å være en del av dette flotte initiative og oppfordrer alle andre til å støtte dem.

Nå kan jeg si det!

2010-08-04T11:11:00.000+02:00

Puh.... Dette har vært et langt svangerskap! Hele 14 måneder har gått siden Christian Sæterhaug (Markedssjefen i Tele 2) ringte meg og sa at "vi to bør jobbe sammen".

Det var i juni i fjor at Christian ringte - nesten helt out of the blue. Han hadde fått høre om meg i et jobbintervju av en person som kjente til Bipper fra Venture Cup på NHH, og syntes det var spennende. Tele2 så at flere og flere barn ble mobilbrukere, og hadde begynt å fa masse spørsmål fra foreldre som lurte på hvordan de skulle forholde seg til barn og mobil og ba om løsninger som ga bedre kontroll.

På dette tidspunktet var Bipper en liten mygg. Vi hadde ingen prototype, men var i gang med utviklingen og hadde store ambisjoner og høyt tempo. Kun en drøy måned tidligere hadde vi vært på randen av konkurs (den finanskrisen var tøff ja...) og jeg og Olav løp i banken for å ta opp lån - backet av noen snille personer som hjalp til med å skaffe noen få hundre tusen kroner i kassen (og da var vi i null!). Et par uker senere var økonomien trygg igjen. SparebankenVest og en privat engelinvestor hadde sikret at vi kunne gjenoppta utviklingen igjen.

Og da ringte Tele2! En telefonsamtale ble til et møte, som ble til et nytt møte, som ble til en intensjonsavtale, deretter en kontrakt, en IFU med Innovasjon Norge, masse arbeid for begge parter rundt utviklingen og til slutt et ferdig produkt.

Det har vært en lang reise, men nå er vi i mål! Endelig! Tele2 har vært en kritisk viktig partner for oss det siste året. Sammen med Tele2 lanserer vi nå abonnementet Tele2 Bipper - som inkluderer alle Bipper's tjenester - på markedet i Norge. I en del måneder er dette samarbeidet eksklusivt, og jeg kan love at dere vil se oss i mediene! Spennende er det selvsagt at vi kontaktes av mobiloperatører både i Norge og over hele verden som også vil ha Bipper.

Det er spennende, spennende tider nå!

Trøtt i trynet!

2010-08-03T07:57:00.000+02:00

Powerblogging til kl 03 og opp kl 06 tar på. Jøje meg så ufattelig trett jeg er!

Men takk til Clear Eyes, god sminke og snart litt kaffe!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Norway Cup er i gang!

2010-08-03T01:48:00.001+02:00

Da er Karanba i gang og lagene vant alle sine kamper første dag. Den ene hele 9-1!! Heia Karanba!

“Bipperne” har kommet inn fra Bergen og gleder seg til å følge alle kampene og spillerne utover uken. Vi oppfordrer ogs å alle andre til å ta turen til Ekeberg sletta. Dersom du blir med på å heie så skal du nok få en Karanba t-skjorte av oss :-)

Kampoversikt finner dere her.

Sminkesalong

2010-07-31T14:07:00.006+02:00

Det er lite som er gøyere enn å få lov til å bruke sminken til mamma. På fjellet fikk ungene lov til å sminke både seg selv og meg. Ganske deilig egentlig å bli dullet med av tre sett med barnehender - selv om speilbildet skremte selv meg ;-)

Fredelige Berledalen

2010-07-31T13:22:00.002+02:00

Jeg er gift med en odelsgutt. Det er ikke noen stor gård det er snakk om, og ikke har den vært i særlig drift de senere årene heller, men den ligger i et fantastisk område i Bremanger med store marker rundt. Som den Florø-væringen jeg er (til tross for østlandsdialekten), så er jo dette mine hjemtrakter også, og det er lite som er bedre enn naturen her hjemme. Da sa jeg ikke et ord om været.... (ikke det beste denne helgen nei!).

Oppe i dalen har svigers hytte ved siden av det gamle sælet (som til en hver tid er under oppussing). Ikke av den nye moderne sorten med alt av fasiliteter, men av den fredelige sorten der du kan rømme bort fra hverdagens mas og kjas. Vann er (heldigvis) innlagt, men strøm er der ikke. Til min manns store fortvilelse har Svigers nå anskaffet seg et lite solcellepanel slik at ungene våre skal få høre radio og se barne-tv når de er på hytten. Slik var det ikke før, men det er merkelig hvordan tre småtroll klarer å få Besta og Besten med på hva som helst! Uten mobildekning (med mindre du går til en veldig bestemt plass nede ved vannet - som jeg forsøker å holde meg unna når jeg er der) er det nesten ikke mulig å få jobbet, men fantastiske muligheter til å hente seg inn igjen. Ingen får tak i meg, og søvn og familie står i fokus. Jeg trenger mer av det!!!

Og ingen ting er bedre enn lykkelige barn som bader i iskaldt fjellvann, fisker bittesmå fjellørret som de spiser som det beste gormet måltid og fryder seg i naturen. Det kan ikke bli bedre!

Glade unger i lek med båter ...

... og traktor!

Min fantastiske mann - hjemme - der han trives aller best!

På vei ned fra fjellet . .

møtte vi denne gjengen!

London - in and out!

2010-07-29T00:58:00.000+02:00

Igjen er jeg oppe tidlig morgen for å komme meg til London og et veldig spennende møte med et stort mobil selskap der. Jeg møter Nils på Heathrow (han fløy familien sin hjem i helgen og stilte sporty opp på flyplassen i London tre dager senere. Konen til Nils fortjener minst tusen klemmer for å være like tålmodig som min mann!)

Taxien til kontoret til den store operatøren var langt mer kostbar enn vi forestilte oss. Hele 40 pund for knappe 15 minutter’s kjøring. Til sammenligning betaler vi bare 50 pund når vi senere drar helt til Gatwick - rundt en times kjøretur på motorvei???

Vi har et veldig bra møte som resulterer i at de ønsker en test mot en gruppe av deres kunder. Selvfølgelig fantastisk positivt, men igjen mer jobb i en allerede full-booket agenda…. Hjelp! Vi trenger flere folk! Nå!

Dette blir nok en sen kveld, og jeg lander ikke i Bergen før midnatt. Working 9 to 5? Hva er det for noe??

Som dere ser på bildet er selvsagt den fantastiske vesken alltid med! Jeg digger den! Og til lunsjen kastet vi i oss hele fire Innocent. Kjenner dere dette selskapet? Anbefaler både produktene deres og selskapet som helhet på det varmeste. Hjemmesiden er kanskje ikke den kuleste designmessig, men les det som står der. Da smilier du! Og se på filmene fra generalforsamlingene. Da koser du deg!

Mitt liv på farten

2010-07-28T00:41:00.000+02:00

I dag er en av de dagene der jeg føler at jeg lever på flyplasser! Jeg har akkurat kommet hjem fra London etter to dager på farten – til et tomt hus. Alf og ungene har alle ferie og har reist til Svigers på hytten.

For noen år siden, før jeg egentlig hadde fått erfare hvordan en jobb med mye reising var, drømte jeg om en arbeidshverdag som innebar reisevirksomhet. Jeg har i grunnen alltid likt å være travel, å det å reise gjør at en føler seg enda mer travel.

Men det er forskjell på å være travel og å være en reisemaskin. For det er det jeg føler meg som når en ny tur venter - en slags robot! Både hode og bein kjenner rutinene så alt for godt:

Kvelden før: Forhåndsbestille taxi. Litt avhengig av når flyet går må jeg beregne 30-50 minutter fra taxien henter meg til flyet skal lette (legg på 20 minutter ekstra dersom Olav er med. Han har angst for å komme for sent!)
Våkne til iPhonen som ringer, hive på meg klærne jeg la frem kvelden før, pusse tenner og sminke meg mer våken. Svart Samsonite trillekoffert (kabinstørrelse) med orange bagasjemerke, oransje veske til mac’en og vannkannevesken min er fast reisefølge
Ankomst Flesland. Strak linje mot Norwegian sine automater. Sjekke inn. Målet er å skaffe seg sete 2c, 2d, 3c eller 3d. Første rad kompliserer bagasje. Radene bak innebærer at en ikke kommer raskt nok av flyet. Sete i midtgangen er et must av samme grunn!
Ny strak linje mot bagasjesjekken. Etter alt for mange slike sjekker vet jeg veldig godt hvordan alle saker skal plasseres for at ingen maskiner skal pipe. Dersom kø kan velges lønner det seg å ikke havne bak barnefamilier, eldre eller turister. Da går det tregt!
Ny strak linje til kaffeautomaten hos Narvesen. Den utrolig trege maskinen, men som har helt grei kaffe. Stor kopp med sort kaffe + en God Morgen joghurt står på menyen.
Boarding! Jobbing på flyet. Mac eller notatblokk – alt ettersom!
Lander. Først opp og ut. Raske skritt gjennom korridorene og ned rulletrappen. Diners kortet som skal brukes til Flytoget ble funnet frem på flyet slik at jeg skal slippe å rote gjennom vesker ved portene. Rett gjennom porten, rett ned trappen, gå målrettet til enden av perrongen og rett på toget. Den siste vognen kommer først frem!
Fremme på Oslo S venter taxi eller T-banen – alt ettersom hvor jeg skal. Det er typisk to adresser nå for tiden: Gjerdrumsvei og Brynseng.
En full dag av møter venter. Jobbing mellom møtene. Retur Gardermoen eller et Thon hotell for natten med en påfølgende full dag neste dag, og deretter retur Bergen

Denne siste turen min var det ikke Bergen-Oslo-Bergen som ventet, men London. Uken før det var det Madrid, og uken før det var det Roma og Nice. Det er kanskje ikke rart at jeg både føler at jeg lever i taxier, fly, på flyplasser og hoteller og i en liten svart trillekoffert med oransje lapp på og toalettmappe i?

Men klage skal jeg ikke! Det er gøy, selv om man kan bli litt lei av reisingen av og til. Det er mye reising! Gjett om jeg savner det gamle bonusprogrammet på innenlandsfly! Synes godt at man kunne få noen fordeler der som nesten daglig kunde…

Innspillingsdag

2010-07-27T19:07:00.002+02:00

Jippi!

Nå er de første reklamefilmene ferdig innspilt. Filmene skal brukes på web, og jeg tror det blir noen fine snutter om historien bak Bipper, barn og mobil, hva Bipper er og en film som viser hvordan Bipper fungerer. Jeg gleder meg til filmene er ferdig redigert og jeg får se det endelige resultatet. Det vil si - jeg gleder meg til at filmene er klare. Jeg gleder meg en god del mindre til å se meg selv på film...

Det er noe med det der å se og høre seg selv. Den stemmen jeg tror jeg har er definitivt ikke den samme som den stemmen jeg hører av meg selv på lydopptak. Rart det er egentlig. Og selv om andre kan komme å si at "å så flink du var", så er det eneste jeg selv klarer å se etter er de feilene jeg gjør. Faktisk så er jeg så lite glad i å se meg selv på film at jeg aller helst ungår det. Leeenge!

Høsten 1999 var jeg initiativtaker til en bok som ble gitt ut i Norge. Den het "Har du 2 sekunder?" og samlet personlige beretninger fra barn og unge over hele verden der de skrev om sine liv og tanker om fremtiden. Sammen med de unge skrev profilerte personer som Dronning Noor av Jordan, Anita Roddick, Dalai Lama og Arne Næss om hvordan de så på verden. Et prosjekt jeg er veldig stolt over å ha fått gjennomført.

Grunnen til at jeg kommer på dette prosjektet akkurat nå er den videoen jeg har liggende i skapet hjemme og enda ikke har sett. Anne Grossvold (Redaksjon 21 på NRK) inviterte meg i studio for å snakke om prosjektet, og programmet varte en hel time. Helt siden Oktober 1999 har det ligget i skapet hjemme - urørt! Lurer på når jeg tørr å sette meg ned i sofaen for å se på filmen? Og da må jeg jo samtidig lure på når jeg tørr se på de opptakene som er gjort i dag...

Er det bare jeg som har det slik?

Og så - helt til slutt - må jeg få skryte av to fantastiske mennesker. Ole Andre Sivertsen (som dere sikkert kjenner fra bl.a. Newton. En fantastisk programleder, men som nå befant seg BAK kamera) og hans kone Marte (en ildsjel som har tent enda flere branner i meg). Disse to gjorde en lang innspillingsdag så lett som den kunne bli, og fikk meg til å gløde enda mer.

Bestemor har strikket dukkeklær

2010-07-25T14:24:00.002+02:00

Se for noen fantastiske dukkeklær Bestemor (min mamma) har strikket til Oda i 10 års gave! Det er sikkert ikke så mye lengre at hun kommer til å leke med dukker, men dette var en fantastisk gave som varer helt til neste generasjon.

Mamma har alltid strikket de mest fantastiske plagg til både meg, ungene og de fleste andre egentlig. Men kan jeg strikke? Nei! rett skal være rett - jeg strikke faktisk et sett med lue, skjerf og votter til Oda for over ti år siden da jeg gikk gravid med henne, men det er noe med det at når et slikt sett tar meg to måneder, og mamma strikker det på noen få timer, så er det liksom enklest å ønske seg i stedet for å strikke selv. Men neste generasjon - mine barn - de lærer seg gjerne å strikke - håper jeg!

Karanba VANT !

2010-07-25T01:49:00.001+02:00

Vi er så utrolig stolte av å være involvert i Karanba og få være med å støtte dette fantastiske prosjektet som Tommy har dratt i gang. Da jeg så bildene av gutte etter den imponerende seieren i Gothia Cup fikk jeg frysninger på ryggen. Og tenk at de vant gull på min og Oda sin bursdag!!!

Jeg gleder meg voldsomt til å møte alle sammen i Norge under Norway Cup i starten av august. Bli med du også! Kom til Ekebergsletta og hei på Karanba. De fortjener din støtte også!

Tommy, du gjør en kjempejobb!!! Her er den fine artikkelen med de flotte bildene.

Vikebygd

2010-07-24T01:52:00.000+02:00

Det er helt utrolig hva enkelte små plasser får til! Vikebygd er definitivt ikke store bygda, men den er levende. Og så er den utrolig vakker!

I dag fikk vi med oss Vikebygdfestivalen, med leker for barna i god gammel stil, basar, fiksekonkurranse og deilig mat og drikke. Jeg kommer tilbake neste år!

32 og 10 år i dag

2010-07-24T01:38:00.001+02:00

Jeg har bursdag i dag! 32 år gammel har jeg blitt, og utrolig glad for å endelig være på rett side av 30-tallet. Ikke helt sikkert på at jeg vil bli like lykkelig for å bli 40 som 30, men den 25 års krisen jeg hadde har jeg ikke lyst til å oppleve igjen. Ikke visste jeg at slike eksisterte, men jeg har resonnert meg frem til at det for meg dreide seg om at min livssituasjon var så ’satt’ (gift med to barn) mens alderen min gjorde at jeg likevel følte meg ung. Nå er det jo ikke det at 25 år er gammelt, men da havnet jeg liksom på den siden av 20-tallet der en rundet OPPOVER til 30 i stedet for nedover til 20 år. Føles helt tåpelig nå at jeg tenkte på denne måten, men jeg gjorde altså det. Nå er jeg bare lykkelig over at jeg er 32 år, har tre fantastiske barn og en mann som jeg elsker.

Litt spesielt er det jo at bursdagen min også er Oda sin dag! For 22 år siden i dag ble Oda født kl 02:08 to dager før termin. Bursdagen min blir derfor alltid en slags mimredag over den dagen Oda ble født. Vi hadde tatt magebilder kvelden før og gikk hjemover mot leiligheten vi leide på Nygårdshøyden kl 21:30. Litt murring kjente jeg, men slettes ikke så mye. Min egen mor hadde hatt slike fødsler som varte over flere døgn, og jeg var forberedt på det samme. Jeg hadde også blitt fortalt at det å føde kjentes ut som litt sterke menstruasjonssmerter, noe som definitivt viste seg å være feil. Men nok om det… Vel hjemme i leiligheten ble vi sittende å se på Dirty Dancing på TV2 frem til det plutselig ble vått i sofaen. Vannet hadde gått, jeg ’løp’ på do, og Alf-Erik ringte føden.

En ung og nervøs taxi sjåfør plukket oss opp noen minutter senere, og stoppet taksameteret akkurat på 100 kroner. Det var tydelig at han ikke ønsket noen fødsel i bilen, og var blitt ganske nervøs for det etter å ha forsøkt seg litt løs prat med den fødende kvinnen i baksetet (som på ingen måte var mottagelig for noe slikt. Jeg hadde alt da skjønt at å føde ikke kunne sammenlignes med mensen…). Vi var fremme på sykehuset litt før midnatt. Ingen trodde at fødselen skulle skje så fort som den gjorde – ei heller jeg – og jeg ble vel vurdert som en noe hysterisk førstegangsfødende av jordmoren som møtte meg. Helt frem til de plutselig oppdaget at åpningen hadde gått fra 2 cm til fødeklar på under en time. Noen få minutter senere var Oda født, og en ny fase i livet var begynt.

I Sveio hos Pappa

2010-07-21T01:42:00.001+02:00

Etter at foreldrene mine gikk fra hverandre for noen år siden, har pappa bodd på hytta i Sveio. For han er Sveio hjem, og han elsker det å bo midt i naturen uten å høre annet enn lyden av en båtmotor i ny og ne. Hytten begynner nå å bli et hus, og er snart så påkostet at han aldri i verden vil gå i pluss dersom han forsøker å selge den. Men det er neppe det som er poenget….

Ungene elsker å være der på besøk. Lekerommet i andre etasje er fullt opp av mine og min søsters gamle leker og bøker. Det mangler definitivt ikke på noe å gjøre! I tillegg er det bare utrolig vakkert på Haugalandet. De siste årene har vi plaid å reise ned i juni for å få med oss vikingfestivalen. Den gikk vi glipp av i år, men vi fikk både badet, hatt noen flotte timer på sjøen og spist Raspeballer i Vikebygd.

På lørdag – som også er bursdagen min og Oda sin – er det Vikebygdfestivalen! Planen er klar!

Tusenfryd skuffet ikke!

2010-07-20T11:11:00.001+02:00

Endelig noen feridager med familien. Den lovte solen dukker aldri opp (er det ikke slik at meterologene tar feil 45 % av tiden ??), men vi gleder oss uansett alle sammen til en flott dag på Tusenfryd. Her har vi også avtalt å møte Nils og Linda og tvillingene deres på 3 ½. Sammen raser vi rundt i parken til forskjellige karusseler, radiobiler, ballongferder, barnefly, eventyrstien og alle de andre flotte aktivitetene.

Mye more for ungene og vi voksne gleder seg over smilende barn som får mange nye inntrykk og opplevelser. Dagen avsluttes ved bassenget, for duskregn og 16 grader skremmer ingen, til det har de det for gøy. Selv om barna er litt småskjelvende etter bading stopper ikke det dem fra å ta en iskrem til på vei ut porten…

Synes vel godt at parken kunne ha tilbudt familiebilletter slik de fleste andre fornøyelsesparker gjør i dag, men dersom man ikke lar dette irritere seg for mye er det meste veldig bra. Og – oppdaget jeg på nettet – NAF har et eget Tusenfryd tilbud for sine medlemmer. Koden får du på nettsiden til Naf.

Thailand i Oslo

2010-07-19T10:33:00.001+02:00

Når vi først er i gang med mat og slikt må jeg nesten få fortelle litt om min favorittplass i Oslo. Yaya’s! Det har nå kommet tre av disse Thai-restaurantene til hovedstaden, men min favoritt er og blir den på Akerbrygge. Dersom du går forbi den shabby inngangen vil du aldri tro at døren skjuler en eksotisk oase med deilig mat!

Vi tok med ungene til Yaya’s i dag for å spise middag, og både store og små koste seg! Ungene fikk brus i flaske med minst 10 sugerør hver (akkurat slik som de fikk på stranden i Thailand da vi var på backpacking dit i 2004), og med elefanter Tuk Tuk’s og torden hadde ungene nok å følge med på.

Tror det har kommet en ny kokk siden sist jeg var der for rettene var noe sterkere enn jeg husker (bestill de aller mildeste til ungene – vi bestilte litt sterk som ble for sterk!), men maten var fantastisk!

Anbefales!

Sunn mat til barn

2010-07-19T10:30:00.000+02:00

Vel fremme i Oslo, og må bare få berømme Bølgen og Moi for fantastisk lunsj for barna. Barna fikk velge mellom hamburger, pizza og fisk, og valgte alle hamburger. De burgerne vi fikk servert var det beste jeg har sett av lunsj – eller middagsretter – til barn. Pomfritten var laget fra scratch. Burgerne var laget av ren kjøttdeig og alt ble servert med en liten salat.

Pris? 65 NOK per barn. Og det er det ikke noe å si på! Stor applaus til dere!

Litt mer om Norwegian ...

2010-07-19T01:35:00.000+02:00

Etter noen få timer med søvn satte jeg og gjengen snuten mot Flesland og Oslo. Norwegian flybillettene hadde vi boooket om, og koffertene var pakket. Ungene og jeg ble sluppet av foran inngangsdøren slik at vi kunne sjekke inn, mens far i huset fikk parkert bilen borte på langtidsparkeringen.

Jeg fikk sjekket inn på Norwegian automatene slik jeg pleier å gjøre minst et par ganger per uke, og beveget meg mot skranken med den ferdig merkede kofferten som skulle sendes. Men tror du at jeg fikk sendt kofferten selv? Nei da! Norwegian har et fullstendig tåpelig system som gjør at bagasje automatisk registreres på passasjeren i følget som står først i alfabetet. Jeg heter Silje Vallestad. Min mann heter Alf-Erik Berle. Og med andre ord var det Alf-Erik Berle som var registrert som bagasjesender, og ikke jeg – selv om alle billettene var bestilt på min Norwegian profil og betalt av meg. Hva er dette for noe tull? Så kofferten fikk vi ikke sendt før min mann hadde kommet seg tilbake fra parkeringen og vise frem bevis på at han var seg. Jeg spurte fint om personalet i skranken kanskje kunne gi tilbakemelding til Norwegian sentralt om at dette var et dårlig og lite gjennomtenkt system, men det var visst veldig vanskelig å gjøre.

For å understreke problemstillingen forsøkte jeg meg med å argumentere med at businessreisende vil oppleve et slikt system som veldig problematisk siden de ikke nødvendigvis ankommer flyplassen samtidig, men businessreisende bestiller ikke billetter sammen ble jeg fortalt. Hmmmm….. Det gjør vi ganske ofte i Bipper (om enn sjelden med baggasje som må sjekkes inn), og slike ting som dette gjør at SAS stadig kommer høyere opp på min liste!

Stevie Wonder - What a man!

2010-07-18T01:34:00.000+02:00

Takk Åse! Takk, takk, takk! Jeg kan ikke tro at jeg fikk denne muligheten. Jeg og Christian Ingebrigsen sammen på Stevie Wonder konsert med VIP-kort og backstage møte etterpå. Det er bare helt utrolig, og for en konsert!

Alle har vel et forhold til Mr. Wonder! Jeg kjenner i alle fall ingen som ikke kan synge med på i alle fall et par av hans mest kjente låter. Vil ble ikke kalle meg et superfan (hvem jeg var super duper crazy fan av i tenårene mine er vel heller ganske pinlig å vedkjenne seg i dag…), men jeg er blant de som har vokst opp med Stevie. At jeg endte opp med et eksklusivt pass rundt halsen og på backstage party med mannen selv, kan jeg takke min gode gamle skolevenninne Åse Bergstrøm for (eller Awsa som hun nå kaller seg for – å hete Åse når det er musiker i England kan være litt problematisk….). Åse sang i koret til Stevie Wonder i London, og da Stevie’s bror ga henne tilbud om to billetter til konserten i Bergen og hun ikke kunne dra ringte hun to av sine gode venner – meg og Christian. Og la meg bare med en gang berømme Christian for måten han håndterer oppmerksomheten rundt seg selv på. For en fantastisk hyggelig og jordnær kar. Dersom du er en av de personene som tror at pop-kjendiser er overlegne og arrogante, så må jeg skuffe deg totalt. Ikke denne karen!

Konserten var helt rå! Alle de låtene vi kjenner så godt ble presentert på en glitrende og nær måte, og Stevie var lite samfunnsengasjert som jeg hadde håpet på. Å klare å få til en så nær konsert – nesten som en intimkonsert – med så mange tilskuere er utrolig godt gjort! Mest av alt ble jeg nok rørt da han inviterte sin datter Sophia opp på scenen og sang ”Isn’t she lovely?”. Gud så vakkert! Og hadde han bare kunnet se hvor rett han har, for den damen er virkelig ’stunning’. Det var mange menn rundt på Koengen som kun hadde blikket sitt festet på henne da hun var på scenen.

Da konserten var ferdig ble vi tatt i mot av Stevie’s bror. Totalt var vi fem personer med backstage pass; Christan og jeg, samt en superfan som hadde ventet på han på Flesland dagen før og hennes mann og stedatter. Problemet var bare at denne superfanen var sørpe full! Hvordan går det an? Det var så pinlig for både familien hennes og for alle i crewet. Stakkars broren til Stevie visste ikke helt hva han skulle gjøre. Bilen som var kjørt frem for å hente oss ble sendt av gårde for denne damen måtte tydelig ha luft, og som bror Wonder sa: ”I really did not expect this!”. Men så tålmodige de var! Hadde det vært meg, så hadde jeg kastet dem på trynet ut, men her forholdt alle seg rolig og hyggelige.

Dessverre ødela nok denne fulle damen litt for oss også. Hadde det ikke vært for henne så hadde vi fått tilbringe langt mer tid oppe sammen med bandet, men det var selvfølgelig ikke mulig å slippe noen gjennom før denne damen var mer edru, og hun ville definitivt skape bråk dersom vi slapp opp og ikke hun.

Litt før fikk vi derimot slippe opp – og fikk litt tid sammen med Stevie, bandet og ikke minst hans fantastiske – og veldig hyggelige – datter Sophia. En dag jeg aldri kommer til å glemme!

Snart kommer ny hjemmeside

2010-07-16T01:27:00.000+02:00

Og i hele går og natt til i dag satt jeg og Olav på kontoret og planla hver eneste link. Ganske spennende egentlig, selv om vi til slutt var så overtrøtte at vi knakk sammen i latter av de underligste ting.

Å planlegge den nye hjemmesiden til Bipper er ikke så lett. De vi har hatt så langt er det i all hovedsak jeg som har laget på iWeb. Jeg elsker Mac og de fantastisk enkle verktøyene Apple har utviklet. Programpakken deres gjør at alle som en vil klare å designe både lekre presentasjoner, fine hjemmesider og hyggelige filmer. Problemstillingen for dokumenter er at kompatibiliteten med Microsoft ikke alltid er den beste (det kan for øvrig like gjerne være Gate & co sin feil), men problemet til iWeb er at (1) sidene blir utrolig trege, og (2) det er ikke mulig å optimalisere dem for søkemotorer og Google Analytics. Og dette er absolutt MUST HAVES for en bedrift, og spesielt en oppstartsbedrift.

Derfor må profesjonelle designere og programmerere inn, og jeg må gi litt slipp (hjelp!). Men spennende er det! Jeg har kikket masse på hjemmesider jeg liker, og hjemmesider jeg ikke liker. For meg er det viktig at Bipper fremstår på web på samme måten som vi er i virkeligheten – en foreldreskapt bedrift som brenner for det vi jobber med og for samfunnet. Det verste jeg kan ende opp med er en hjemmeside og en profil som gjør at vi fremstår som en bank. Denne trøtte, typisk blå profilen som veldig businessorienterte selskaper har. Passer godt for dem, men ikke for Bipper!

Bipper handler om trygghet og glede. Om å engasjere seg og drømme. Om å være tilstede der det er viktig! For meg er minnet om å løpe barbeint i gresset som barn og føle meg helt fri, trygg og lykkelig et av de beste minnene jeg har. Og denne følelsen ønsker jeg at alle barn skal få!

Hvor går ferien ?

2010-07-15T01:23:00.000+02:00

At Bestemor døde rett før den lenge planlagte 100 års feiringen, var ikke helt det vi hadde sett for oss. En skulle kanskje forvente det med en dame i den alderen, men hun så frem til feiringen sammen med slekten og ikke minst det brevet fra kongen som hun hadde snakket om i en årrekke.

Våre sommerplaner dette året var i utgangspunktet sentrert rundt festen i Tromsø. Gründer som jeg er så kan jeg ikke ta ut noe særlig med ferie, og den uken jeg har klart å presse inn la vi til Tromsø. Både flybilletter og hotell var bestilt for hele familien – inkludert vår fantastiske au-pair.

Å reise opp på ferie noen dager etter begravelsen til et Tromsø uten noen slektninger i byen, var lite fristende. Etter tiiiimer i telefonkø hos forsikringsselskapene våre ble det fort klart at å avlyse reisen som følge av at jubilanten dør (også kalt ”at reisens formål bortfaller”) ikke ble dekket av reiseforsikring. Ganske fortvilende egentlig! På Radisson Blu ble vi derimot møtt av en fantastisk hyggelig dame som kondolerte og tilbød seg å refundere det hotellrommet vi hadde forhåndsbetalt (det andre hadde vi bare reservert, så det var ikke problematisk uansett). For en service!

Servicen til Norwegian var derimot helt forferdelig. Etter litt grubling fant vi ut at vi la ferieuken til Oslo (Tusenfryd sto høyt på ønskelisten til våre tre små!) og til hytten til min far i Sveio, og nå gjenstod ombooking av flybillettene. En ting er at Norwegian tar et gebyr på hele 250,- per person per strekning, altså 2.500,- for vår familie på fem. En annen ting er at det kun er enkelte (og begredelig få) strekninger det er mulig å booke om til selv via nettet. Richelle hadde mest lyst til å bli igjen i Bergen sammen med venner når vi skulle reise, og siden hun skal til en ny familie i Danmark fra september av fant vi ut at vi jo kunne booke om flybillettene hennes til København-Bergen-København senere i år.

Men det var helt umulig! Norwegian har ikke åpnet for muligheten til å booke om billetter til utenlandsflygninger. Hva er det for noe tull? Og som om ikke dette var nok så tar de 50 kroner i gebyr per strekning for å refundere avgiftene de er pålagt å refundere dersom en reise ikke gjennomføres. Kjenner at jeg er en liten smule irritert – for å si det mildt! Jeg flyr minst to strekninger med Norwegian hver uke, og slike ting som dette gjør at jeg mister lysten til å bruke mer penger på dette selskapet.

Begravelse

2010-07-14T10:28:00.002+02:00

Bestemor ble begravet i går… Kan fortsatt ikke helt tro at hun faktisk gikk bort før 100 års dagen sin. Det var liksom ikke helt henne. Hun går definitivt under kategorien ”surviver”, og etter å ha snakket om 100 års feiringen i ti år allerede var dette bare helt feil. Men jeg er veldig glad for at hun slapp å være sengeliggende lenge etter at hun fikk slag. Likevel er det utrolig trist.

Og så tenker man jo på alt man skulle ha gjort; tatt seg tid til å ringe oftere, besøke henne oftere og så videre. Hun var min bestemor, og hun var der hver dag gjennom mine første leveår da jeg bodde i Tromsø, og hun var der gjennom brev og besøk da jeg bodde i Sandefjord. Bestemor var en stilig dame, og en tøff dame, og det er spesielt vondt akkurat nå at hun aldri får se at jeg faktisk kommer i mål med Bipper.

Det var en fin begravelse med masse slekt og venner av familien. En dame på 100 år har ikke så mange gjenlevende venner igjen. Det minner meg på en historie fra et par år tilbake da en mann var innom Heraclum (omsorgssenteret leiligheten til Bestemor lå i) og slo av en prat med damene nede i dagligstuen: ”Har dere hørt at det er en dame her på Heraclum som er nesten 100 år og går til byen hver dag?”, spurte han. Bestemor kjente selvfølgelig ikke til denne gamle damen. Eller da Bestemor gled i snøen vinterstid og en journalist stoppet for å ta bilde og spørre om hvordan det var å være gammel og gå på glatta i Tromsø vinterstid. En slik fin dame som Bestemor kunne vel ikke vedkjenne seg at det skulle publiseres et bilde av henne i en mindre flatterende stilling i avisen, og kalte seg for Petra. Eller da en dame traff på Bestemor utenfor Heraclum en lørdag og lurte på om hun ville være med å drikke en kaffe, og Bestemor uten tvil måtte avslå. Hun hadde ikke på seg de høyhelte skoene sine og da kunne hun bare gå nordover. En ekte dame gikk da ikke på cafe uten sine beste klær på!

Jeg har fått arve noen fine gjenstander fra Bestemor fulle av minner. Spesielt glad er jeg for esken med brodergarn. Ikke kan jeg brodere, men det er ingen i hele verden (er jeg sikker på) som er flinkere til å brodere enn det Bestemor var. Nå skal Oda få garnet!

Oda hadde perlet et smykke som fikk være med Oldemoren i graven, og August de andre oldebarna som var tilstede løp og plukket markblomster som de hev ned i graven. Jeg var for første gang med på å bære kisten. Det var en spesiell, men også fin, opplevelse. Uten Bestemor hadde aldri jeg blitt født. Slik er slekters gang!

Fotoshoot !

2010-07-09T01:18:00.000+02:00

Camilla Waage fra Cfoto kom hjem til oss i dag for å ta bilder av meg og ungene. Det er mange som spør om bilder av barna mine i forbindelse med reklame rundt Bipper, men jeg og min mann har bestemt oss for at vi ikke ønsker det. Det er klart at barna mine har en sentral posisjon i Bipper siden Bipper i utgangspunktet ble utviklet for dem, men det betyr ikke at de kommer til å være på reklamen for produktet.

Av og til i forbindelse med redaksjonelle artikler kan det derimot være naturlig og gøy for alle at barna er med, men vi har bestemt oss for at det kun skal kunne trykkes bilder av barna sammen med meg. Siden de forrige bildene av meg og ungene ble tatt for over tre år siden var det på tide med et nytt sett, og Camilla har tatt noen fantastiske bilder. Her er et lite utvalg.

Hva synes dere?

Madrid - hvorfor så vanskelig?

2010-07-07T01:10:00.001+02:00

Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor går det ikke direkte fly til Madrid fra Norge?

Nils og jeg er på vei til et viktig møte med et ledende mobilselskap i Madrid og turen går fra Bergen til København, København til Zurich også endelig Zurich til Madrid. 14 timer!!! Er det mulig? Stod opp klokken 04:30 i går morges, og var ikke fremme på hotellet før klokken 19:30.

Som om ikke det var nok innså jeg under turen at jeg har glemt skjerm-adapter til Mac’n som er kritisk for å koble meg opp til projektøren som skal brukes i neste dags møte. Ville være lite hyggelig å sitte i et møte med deler av ledelsen av Global av selskapet og ikke kunne presentere! Så snille Nils tar på seg jobben med å farte Madrid rundt i Taxi for å kjøpe nytt. og finner heldigvis en butikk rett før stengetid. Ettersom butikkene nekter å akseptere betaling med kort uten at passet vises frem (all annen id var ikke god nok), gikk taxi-turen til en minibank, før den igjen gikk tilbake til butikken. Godt butikkene er oppe til 21!!

Det blir en sen og kjedelig middag på hotellet. Spesielt kjedelig fordi Nils er mest interessert i å følge med på VM kampen på TV. Neste dag var jeg likevel glad for at Nils er såpass oppegående når det gjelder fotball fordi det ble pratet fotball VM de første 10 minuttene av møtet!!!

Etter nok et positivt og spennede møte, var det igjen tid for å sette nesen mot flyplassen og en lang tur hjem til Norge. Skulle ønske jeg hadde tid til oppleve mer av denne flotte byen, men dessverre har ikke en gründer tid til slikt. Om et par år muligens????

Blir vi franske?

2010-07-03T01:20:00.010+02:00

Etter nok en innholdsrik og spennende dag på konferansen i Roma, ble all vinnerne fløyet til Nice og fraktet til Sophie Antipolis som er Frankrikets svar på Silicon Valley. Som en del av prisen vi vant har vi også fått gratis tilgang på kontor lokaler + andre ressurser i 2 år. Det å ha kontor ved Riviera’n er slett ikke å forakte!!!

Denne delen av prisen er organisert og sponset av Team Cote d’Azur og vi møtte noen av deres representanter til en veldig hyggelig middag på stranden i Juan les Pines. Her var det også uformelt nok til at vi kunne ta av oss skoene, gå litt i den myke sanden og vasse uti det varme vannet, mens vi beundret den flotte solnedgangen…

Neste dag var det satt opp besøk hos flere av de ledende teknologi og telekom selskapene i Sophie Antipolis i tillegg til intervjuer med blant annet Fransk TV. Jeg innser at jeg må lære meg fransk, men hadde en bra tolk. Takk Jansen! Jeg satt spesielt stor pris på de informative og interessante presentasjonene vi fikk fra flere av lederne ved Orange labs.

Slitne, men fulle av inntrykk satte vi oss på flyet til Oslo fredag kveld (og kom for sent til å rekke siste fly til Bergen)…

Silver og Samsung-prisen i SIMagine

2010-07-01T01:22:00.000+02:00

Det var fantastisk å bli utnevnt til en av vinnerne av SIMagine konkurransen, så jeg gledet meg stort til å dra til Roma for å motta prisen. Tirsdag forlot Nils og jeg Bergens regn og tåke og satte kursen for Roma’s sol og varme. Kvelden tilbrakte vi ved bassengbaren - jobbende med engelsk versjon av hjemmesiden vår. Deilig var det uansett, og med VM på TV'n i bakgrunnen var Nils så glad som han kunne få blitt!

Onsdagen bestod av mange spennede foredrag og seminarer fra ledende aktører innen mobil bransjen, og da selvfølgelig mye rundt Sim-kort og applikasjoner. Vi hadde også sjansen til å knytte viktige kontakter med mange spennende selskaper og demonstrere Bipper’s løsning til stor interesse for de andre deltagerne. Vi traff definitivt en del sentrale mennesker vi skal holde kontakten med videre.... Noen nordmenn dukket jo også opp blant deltagerne der nede!

Etter en innholdsrik dag var det klart for prisuttdeling hvor Bipper stakk av med Samsung prisen og sølv i klassen for start-up selskaper, noe som var veldig, veldig moro!! Det at vi nå har vunnet 2 store prestisjefylte internasjonale priser (Mobile Premier Award vant vi jo under Mobile World Congress i Barcelona) i løpet av 6 måneder er helt fantastisk.

Vinen som ble servert under vinsmakingen i hagen ble da ekstra god, og kombinasjonen av nydelige italiensk viner og spennende mennesker under den varme Roma solen var særdeles vellykket og hyggelig.

Nils og Olav (som hadde kommet ned samme morgen) dro så videre ut med resten av SIMagine vinnerne til middag og for å oppleve den flotte byen. Jeg vet man ikke skal hvile på laurbærene, men jeg hadde behov for søvn etter mange lange netter med jobbing og benyttet annledningen til akkurat det…

St.Hans i Grenda

2010-06-23T13:06:00.001+02:00

For en fantastisk dag for St.Hans! Solen skinner i Bergen, og temperaturen er definitivt ikke avskrekkende. Ulempen er selvsagt at Norge har gjort den store feilen at St.Hans faller den 23. juni uansett i stedet for tredje lørdag i juni, og derfor er det arbeidsdag både i dag og i morgen for alle. Den andre ulempen er at Alf fortsatt er i Australia, men siden både jeg og Nils er uten våre respektive ektefeller fikk han fungere som step-in onkel i dag.

St.Hans i Grenda er fantastisk når været er bra. Først aktiviseres ungene av Naturstien som er full av oppgaver og utfordringer, og deretter samles alle ved Grendahuset der det er grilling premieutdeling og underholdning.

Ungene storkoste seg, Nils viste seg som en fantastisk grillmester og latteren satt løst hele kvelden. Tror det var en del naboer som lurte litt på hva som hadde skjedd i hus nummer 162 siden jeg plutselig dukket opp med ny mann, men forklaringen var heldigvis ganske enkel :-)

Noen bilder fra Gamle Bergen

2010-06-14T02:02:00.000+02:00

Besøk av ny au-pair

2010-06-14T01:59:00.000+02:00

Den 11. september har Richelle vært hos oss i to år. Hun har gjort en fantastisk jobb, og både ungene og vi har knyttet oss til henne. Det er ingenting i verden jeg skulle ønske mer enn at hun kunne være her lengre, men etter diverse telefonsamtaler til DU ble det klart at det var helt umulig med mindre vi kunne betale henne 500.000 kroner i årslønn. Dessverre er det langt utenfor hva vi klarer! Vi var forberedt på å betale mer enn den ordinære au-pair lønnen på 4000,- per måned pluss fri kost og losji, men dette var utenfor det som er mulig. Det er bare så utrolig trist at systemet ikke har lagt opp til at mennesker som gjør en strålende jobb og tilbys jobb til tarifflønn ikke får lov til å bli i landet når de kommer fra et land utenfor EU.

Men på samme måte som Richelle ikke får lov av Staten Norge til å bli værende her i landet lengre enn to år, er det masser av au-pairer i resten av Europa som står ovenfor samme problemstilling der de er. Filippinerne har et tett nettverk over hele Europa, og det er Richelle som har brukt dette nettverket for både å finne en ny vertsfamilie til seg selv i et annet Europeisk land og en ny au-pair til oss. Faktisk ender vi nå med å bytte au-pair med en dansk familie som heller ikke kan ha sin nåværende au-pair lenger til høsten.

Ress Mae heter hun som skal bo hos oss fra i høst av, og denne helgen var hun på besøk. Vi hadde en veldig hyggelig helg der vi besøkte Gamle Bergen, fikk med oss Bondemarkedet og gikk på tur langs Nordåsvannet. I tillegg tok Richelle henne med seg på fest i byen hos sine venner, så nå har Ress Mae allerede fått seg et nettverk i Bergen. Jeg tror vi får en ny flott au-pair om noen måneder, men det er ikke tvil om at vi gruer oss til å miste Richelle….

På TV!

2010-06-11T23:51:00.003+02:00

I februar ble jeg kontaktet av TV2 som gjerne ville ha meg som en av profilene sine i en ny serie de skulle ha på TV2 Nyhetskanalen kalt Skaperkraft. Totalt skulle vel seks gründere profileres, og jeg skulle komme inn som den siste profilen.

Og i dag er dagen! Det er lenge siden sist jeg har vært på tv. Faktisk over 10 år! Nå følte jeg meg gammel ja! Høsten 1999 var jeg mye i media. Jeg hadde akkurat gitt ut en bok, arrangert en tre dagers konferanse i London og fått en del omtale som følge av at jeg hadde sittet i paneldebatter med noen av verdens mest kjente politikere og foregangspersoner. Faktisk var det en liten snutt med meg som nyttårsaften 1999/2000 ble sendt på tv over hele verden! Og nå skal jeg på tv igjen…

Til tross for at nesten ingen tror meg når jeg sier det, så er jeg ganske nervøs – både før medieopptredener og foredrag. Min store fordel er at jeg i stedet for å stotre og stamme blir enda mer energisk som følge av at adrenalinet pumper! Og slik tror jeg det var i dag også, selv om jeg ikke har sett innlegget selv. Noe jeg trolig aldri kommer til å gjøre. Å være på tv er en ting. Å se seg selv er en annen ting…. ;-)

Invitert til ambassaden - igjen!

2010-06-07T11:33:00.009+02:00

Da ser det ut til at det blir en Oslo-tur på meg 24. juni. Jeg mottok denne invitasjonen fra USAs ambassadør Barry White og hans kone i dag – til feiringen av ‘the Independence Day’. Selvfølgelig takket jeg ja!

Jeg møtte Mr. Og Mrs. White for første gang tidligere i år på en lunsj hos dem, der temaet var sosialt entreprenørskap. Dette er noe som ligger veldig nærme hjertet mitt og noe jeg gjør mitt beste for å drive Bipper etter.

Jeg håper at jeg resten av livet har muligheten til å støtte sosiale initiativer. Å kombinere business med idealistiske prosjekter er fremtiden – mener jeg. Det er absolutt mulig å bygge opp og drive en business basert på dette.

Jeg var veldig imponert over begge de to. I løpet av livet har jeg møtt en del høyt profilerte personer. De som gjør inntrykk på meg er de som fortsatt er lidenskapelig opptatt av ulike temaer. De som vil snakke MED deg og LYTTE og DELE ideer. Det virker som om veldig mange mister interessen i når de når de posisjonene og den suksessen de ønsker. Dette er ikke tilfelle med ekteparet White. Jeg har sjelden møtt mennesker som bryr seg så mye som de gjør. Vi er heldige som har dem i Norge!

Mr. White og meg under vårt første møte

Fjelltur med familien - og Nils

2010-06-06T09:55:00.009+02:00

Nok en solfyllt dag i Bergen (kunne vært fler spør du meg), så vi bestemte oss for å gå opp til Ulriken. Jeg har faktisk aldri vært der, noe som egentlig er ganske flaut siden jeg har vært ”bergenser” de siste 12 årene…

Vi fikk også med oss noen venner med barn, så det var en stor og fornøyd gjeng som la ut på tur. Dessverre gikk mine store planer om å bestige Ulriken i vask - vi prioriterte heller en lang lunsj i solen, med nybrygget kaffe over primusen og god niste. Barna var veldig fornøyde, og noen tok faktisk årets første bad i det kalde vannet!

Nils hadde etter hvert ikke samvittighet til å bli sittende å se på alle som gikk mot toppen, og da han forsto at han ikke kom til å få med seg resten av oss tok han turen alene. Selvfølgelig med kamera så han kunne dokumentere at han nådde målet..

Nils poserer for sine amerikanske venner

og familie. Bergen er topp!

Alvin og jeg. Enda ikke 4 år, men allerede

flink til å gå i fjellet!

Marius lager kaffe til oss voksne.

Kan livet bli bedre?!

Auguts (min mellomste) etter et bad. Vannet

var kaaaldt, men han elsket det. Den eneste

voksne som badet var Marius (min gamle nabo).

Ser du han?

Nils på vei til Ulriken. Når du tårnet har du

nådd toppen!

Nydelig utsikt fra restauranten på toppen

Og en raskere og mer behagelig tur opp for de

som er for slappet til å gå!

Jeg elsker Innovasjon Norge!

2010-06-01T10:51:00.015+02:00

Da jeg var på et "hemmelig" møte hos EU Kommisjonen i Brussel fikk jeg beskjeden om at Innovasjon Norge hadde bestemt seg for å støtte oss med 7,5 millioner kroner! Wow!!

Innovasjon Norge har fra starten støtter Bipper, og er en viktig grunn til at vi har hatt en såpass god utvikling. Likevel - å bli støttet med et såpass betydelig beløp er sjeldent, og jeg er så glad for at de har tro på oss! Jeg føler meg så heldig som har de involvert!

Støtten er en IFU-kontrakt (Industriell forsknings- og utviklingskontrakt) som blir tildelt små eller mellomstore bedrifter som har inngått samarbeid med større internasjonale bedrifter. For Bipper var avtalen basert på samarbeidet med Motorola og en - fortsatt hemmelig - Europeisk operatør.

Den gode nyheten ble feiret på flyet hjem - hvor Nils og jeg skålte i champagne fra små plastkopper!

Nils feirer på flyet. Takk Innovasjon Norge!

Strategisamling - et must!

2010-05-26T12:02:00.003+02:00

Med både Nils, Are og Roy på plass i Bergen sammen med resten av teamet var det tid for en strategisamling. Og litt morro!

Vi har alltid hatt en årlig strategisamling. I år var det viktigere enn noen gang, siden 2010 og 2011 er veldig store år for oss. Vi forbereder oss til lansering både i Norge og internasjonalt!

Jeg skulle så gjerne ha fortalt dere mer om hva som skjer, men jeg kan dessverre ikke. Det er fortsatt litt tidlig… Det jeg kan si er at siden vi vant Mobile Premier Awards og etter at Motorola slapp nyheten om vårt samarbeid har interessen rundt Bipper eksplodert – vi får henvendelser fra hele verden. Vi blir kontaktet av store operatører, kjeder, salgansvarlige etc. etc. Fantastisk!

Det eneste er at vi ikke akkurat har vært forberedt på den store interessen såpass tidlig. Med penger på plass er vi nødt til å ansette flere folk raskt. Jeg har noen gode kandidater på listen min…

Olav demonstrerer Bipper på en Samsung Corby.

Barna elsker denne telefonen!

En konsentrert Nils...

Gründerchampagne (cava) til alle for å feire emisjonen!

Line (vår medie- og administrasjonsassistent)

nyter god mat og drikke i solen ved bassenget.

Tapas fra SIB til alle!

Ann Elida - vår flotte økonomiansvarlig

Roy - konsulent og styremedlem. Mye erfaring fra telekombransjen!

Velkommen til Bergen Nils!

2010-05-24T10:10:00.003+02:00

For noen måneder siden, under en av mine turer til USA, fant Nils og jeg ut at han burde være i Bergen det meste av sommeren slik at hele teamet var samlet i perioden opp mot lansering. Nå som det er ekstra mye som skal koordineres, er det viktig at alle våre ressurser befinner seg under samme tak. Jeg fant også en leilighet til Nils fem minutter fra meg, så nå kan vi jobbe 24/7!

De første tre ukene er han her uten familien, så jeg må sende en spesiell takk til hans kone Linda – som nå er “alenemor” for deres tre år gamle tvillinger hjemme i USA.

Siden jeg ikke har lappen må jeg vanligvis ta buss til jobb. Nå som våren har kommet hadde Nils og jeg store planer om å sykle hver dag, men jeg må innrømme at det ikke har skjedd. Jeg kunne ha skyldt på regnet i Bergen, men det har jo faktisk vært sol i de siste ukene! Jeg er mer fornøyd med å bli kjørt av Nils som låner bilen til min mann – han får ta bussen til jobb!

Nils skjønner ikke helt hva vi klager på når det gjelder været her i Bergen, han påstår at det alltid er sol når han er her. Når det er som dette er det jo vanskelig å tro på at det faktisk regnet 90 dager i strekk for noen år siden?!

Utsikten fra vårt kontor

Vi er fullfinansiert!

2010-05-21T22:45:00.011+02:00

Jeg er så glad for at siste emisjonsrunde ble raskt avsluttet ! Totalt fikk vi inn omkring 13 millioner kroner.

Det er spesielt gøy at Holberg Forvaltning bestemte seg får å gå inn med 7.6 millioner kroner. De evaluerer mange selskaper hvert år, men investerer ikke i flere enn omkring 10 stykker. At Bipper er en av disse er veldig stort! Det viser at de virkelig tror på selskapet!

Nå som det økonomiske er på plass skal vi fokusere på å rekruttere flere til teamet. Heldigvis har vi mange interessante og kvalifiserte folk vi har lyst til at skal være med oss på reisen..

Hogne Tyssøy fra Holdberg Forvalting signerer

papirene. Velkommen til Team Bipper!

Nasjonaldagen

2010-05-17T12:30:00.001+02:00

Ja, vi elsker dette landet ... En herlig dag for store og små!

Vi sto opp tidlig for å få på oss bunadene og rekke det første av dagens tre tog. Klokken 08:00 blir flagget heist og naboens band spiller. Min datter spiller fløyte og dette var hennes første 17. mai feiring som fløytist. Så viktig som korps er på 17. Mai var det ikke mye tid til overs for henne til å gjøre andre ting.

Det siste der gjelder for så vidt for oss foreldre også. Det er en viktig dag for å samle inn penger til korpset, så mens jeg nøt forkosten med barna gikk Alf til skolen for å selge pølser, brus, kaffe og is. I tradisjonens tro er det ingen begrensninger på barnas is- og pølsespising denne dagen – så salget gikk unna.

Etter toget gikk vi hjemover for lunsj og leker i nabolaget før vi igjen gikk tilbake til skolen for enda flere leker, is og pølser. Oda går i 4. klasse nå, noe som betyr at vi hadde ansvaret for å organisere aktiviteten på skolen i år. Mens jeg passet barne styrte Alf showet!

Mine nydelige barn i bunad; Oda, Alvin og August.

Mor og sønn!

Alf seller pølser, is og brus til fornøyde barn

og foreldre tidlig om morgenen.

På pallen i Roma!

2010-05-10T09:15:00.016+02:00

Vi fikk nettopp vite at Bipper er blant topp tre i SIMagine; en global konkurranse der den beste SIM applikasjonen kåres. Finalen er i Roma 30. Juni, og vi får da vite om vi når helt til topps!

Dette er en STOR happening; de flyr faktisk Nils, Olav og meg ned til Roma der vi skal presentere Bipper foran et publikum og en jury bestående av de mest innflytelsesrike i mobilbransjen. Jeg er veldig spent!

Vi blir også tatt med på tur til Nice og Sophia Antiopolis; et sted man kan kalle Frankrikes Silicon Valley. Dette er samlingsstedet for telekom-branjen i Europa, med alle nødvendige ressurser på et sted. Perfekt for Bipper!

Siden vi er blant topp tre kommer vi til å motta en pengepremie, vi vet bare ikke hvor mye enda…

En annen del av premien vil være gratis kontorlokaler i Sophia Antiopolis i 2 år, og støtte og veiledning i forhold til etablering i Europa. Det er vel på tide at jeg lærer meg å snakke fransk?!

Presentering av Bipper på mobilmessen

i Barcelona i februar

Er man gründer, så er man gründer...

2010-05-03T12:53:00.001+02:00

Klokken 07 i dag tidlig befant jeg meg utenfor Elkjøp, ventende på at dørene skulle åpnes.. Akkurat det har jeg aldri gjort før, men når man driver et lite gründerselskap teller hver krone.

Vekkerklokken ble satt på kl. 06:00. Ikke fordi jeg hadde et fly jeg skulle rekke (slik som det pleier å være), men fordi jeg måtte shoppe. Elkjøp skulle ha et stort salg fra klokken 07, og det var behov for påfyll på kontoret.

Kvart på 7 gikk jeg hjemmefra og ble tatt i mot av en LANG kø. Jeg som trodde at jeg var tidlig ute. Jeg må innrømme at jeg var litt flau over å være "en av dem", men den halvtimen i kø var absolutt var verdt det. Noen tusen fattigere og mye kontorutstyr til Bipper (i tillegg til en grill og mye DS spill til barna) rikere var Olav og jeg på veldig fornøyde på kontoret allerede klokken halv 9. Det gikk heldigvis raskere å komme ut igjen enn det gjorde å komme inn.

På en måte var det en litt morsom opplevelse: køene og selgerne som gav ut kaffe, vann og sjokolade til morgentrøtte shoppere i kamp om de beste tilbudene. Det var faktisk gøy!

Ambulansen var trygt plassert utenfor, klar for å

behandle de skadde etter den harde kampen om de beste tilbudene.

Handlevognen full av laptopper og skjermer.

Vi gjør oss klare for flere folk!

Olav var i godt humør selv om det var tidlig på morgenen.

Tid? 06:58!

Møt min bestemor!

2010-05-02T13:33:00.001+02:00

La meg fortelle dere om min bestemor Lilli. I sommer fyller hun 100 år (!!!), men hun er fortsatt opptatt av mote, bruker hatter og skinnhansker. Nå om dagen har hun kun to bekymringer...

Hennes fulle navn er Lilli Eline Petrine Larsen Berntsen (For et fantastisk navn!), og hun ble født 21. juli 1910. Ja – hun fyller 100 år i sommer!

Bestemor Lilli er min mors mor, og mor til tre andre barn. Hennes mann (min bestefar) døde lenge før jeg ble født, så jeg har dessverre aldri fått møte han, og hun har vært enke siden den gang. Alle årene de var gift var min bestemor hjemmeværende, og han var til sjøs (han var kaptein). Vel, hun har ikke alltid være hjemmeværende – hun likte å tjene sine egne penger og jobbet som hattemaker i flere år. Familiehistorien forteller at hun vokste opp i en rik familie, men at de mistet formuen i 20-årene (som så mange andre). Til tross for at hun ikke har vært rik siden tidlig i barndommen har hun alltid båret seg selv med stil. Jeg husker gullringene hennes, de vakre hattene, hennes skreddersydde pelser, silkehansker og kjoler.

Også nå – bare noen måneder før hun fyller 100 år – bryr hun seg fortsatt om mote. For mange år siden plukket hun ut kjolen hun skal ha på seg i sin egen begravelse slik at hun er sikker på at hun ikke blir gravlagt i noe upassende. Hun må ha det på sin måte – alltid!

Akkurat nå har hun kun to bekymringer:

(1) (eks) kjærlighetslivet til den svenske prinsesse Madeleine og Jonas. Hun har alltid vært veldig interessert i de kongelige, og Jonas’ utroskap og deres brudd har gått inn på henne.

(2) At hennes frisør er på ferie på 100-års dagen hennes. Hvem kan legge hennes bursdagspermanent? Hvis noen kan hjelpe meg å finne en god frisør i Tromsø 21. Juli – gi beskjed!

Jeg bestilte nettopp billetter for hele familien og vår au-pair til Tromsø for å være med å feire hennes 100-års dag. Det kommer til å bli en kjempefest!

Bestemot Lilli Eline Petrine fyller 100 år i sommer.

Jeg håper jeg har hennes gener!

Bestemor åpner gaven fra oss på sin 95-års dag

Hvor mye fra Innovasjon Norge?

2010-04-23T14:09:00.001+02:00

En interessant dag i dag... Ekspertmøte med Innovasjon Norge gikk ganske bra tror jeg. Ingen endelige svar enda, men jeg har en god følelse!

Innovasjon Norge har fra begynnelsen av støttet Bipper. Det første start-up stipendet ble gitt oss i februar 2008, og så langt har vi mottatt omkring 3 millioner kroner. I stipend!

I dag hadde vi vår siste evaluering for en IFU kontrakt (Industriell forsknings- og utviklingskontrakt), et støtteprogram der vi har søkt om omkring 7 millioner kroner. En enorm sum penger, som vi søker på grunnlag av avtaler vi har inngått, den ene med Motorola. Den andre er en hemmelighet som enda ikke kan avsløres...

Olav og jeg ankom styrerommet ved ti tiden i dag for å møte ekspertene, og nesten fem timer og en del tøffe spørsmål senere var vi ferdige. For det meste så de imponert ut, og representantene fra Innovasjon Norge fortalte at de aldri tidligere hadde opplevd at et IFU-prosjekt hadde nådd 1500 treff på Google på grunn av en IFU-avtale – før lansering! Jeg kan nesten ikke tro det selv heller…

Det eneste de uttrykte bekymring for var om vi kan vokse så fort markedet krever. Og jeg er enig! Det er dette som bekymrer meg også. For å vokse trenger vi folk, og for å ansette folk trenger vi penger. Mer penger før vi begynner å tjene penger. Finansieringsplanene er klare, og utsiktene er gode. Men man kan jo aldri være sikker...

La oss krysse fingrene for at vi mottar de 7 millionene!

Ekspertene og meg. De smilte mer på møte

enn de gjør på bildet...

Jeg er askefast!

2010-04-22T14:08:00.001+02:00

... Eller i hvert fall tvunget til å legge om reisen min på grun av askeskyen. Normalt ville jeg vært i luften istedenfor på toget - men jeg liker det faktisk!

Eyjafjallajökull . . Et fint navn – men umulig å uttale – på en vulkan som påvirker hverdagen min i litt for stor grad akkurat nå. Jeg burde ha vært i Roma denne uken, men kom meg ikke fra Bergen. Jeg burde ha dratt rett fra Roma til Oslo og så til Bergen igjen med fly, men istedenfor måtte jeg stå opp grytidlig i går og ta toget til Oslo. Nå er jeg igjen tilbake på toget for å rulle sakte over fjellet til Bergen igjen. Flyet mitt skulle gå sånn omtrent nå, men da jeg så hvor mange av de tidligere avgangen som var kansellert turde jeg rett tog slett ikke å ta sjansen. Så det blir syv timer på toget istedenfor.

Det rare er at jeg egentlig liker denne livsstilen bedre. Jeg liker å reise gjennom det vakre landet vårt (jeg glemmer hvor vakkert det faktisk er). Jeg nyter en kopp kaffe samtidig som jeg jobber på laptopen, istedenfor å rushe av gårde til flyplassen, gjennom sikkerhetskontrollen, sitte i det trange setet i 50 minutter, av flyet, den 20 minutters turen med flytoget, taxi til møte – og så hele prosessen på nytt igjen når jeg skal hjemover.

Toget til Bergen tar 6,5 til 7,5 timer, mens hele flyturen tar 3 timer – dør til dør. Likevel, på toget har jeg faktisk roen til å jobbe. Og jeg liker tanken på at alle tunnelene og fjellene gjør at det ikke er mulig å få tak i meg på nett eller mobil. Det føles litt som en ferie!

Jeg lover at dersom det hadde fantes et ekspresstog mellom Bergen og Oslo som tok omkring fire timer og avgangen var slik at jeg rakk lunsjmøte ville jeg ha reist med tog hele tiden. Mye mer miljøvennlig og mye koseligere!

Siden Bipper er i oppstartfasen er livet mitt veldig hektisk og jeg har hele tiden ting jeg skal rekke. Eyjafjallajökull gjorde plutselig livet mitt et hakk roligere, og jeg har fått vært hjemme litt lenger enn planlagt. Mine barn elsker vulkanen!

11. mai skal jeg forresten fly til Island og så over til USA. Mon tro om jeg får dratt?!

07:58 - på vei til Oslo med tog!

Hmmm.. hemmelige medietips?!

2010-04-21T15:15:00.012+02:00

For aller første gang har jeg fått en telefon fra en journalist som hadde fått et tips om Bipper med veldig nøyaktig informasjon som få personer visste om. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker det...

OK – jeg klager ikke på at jeg fikk to artikler publisert i dag i de to største finansavisene i Norge, men jeg er usikker på dette med hemmelige tips og kilder. Og for å være helt ærlig – jeg trodde ikke at Bipper ville være så interessant så raskt at det ville være en verdi i hemmelige tips.

Historien: jeg hadde jobbet til nærmere tre natten før og jeg tillot meg selv å sove en time ekstra (ok, to…). Jeg hadde akkurat spist frokost og begynt å jobbe igjen da telefonen ringte. Ukjent nummer. Jeg tok den, og en mann sa: “Du henter inn 10 millioner kroner nå, til en pris på omkring 65 millioner. Stemmer det?” Jeg ble totalt tatt på senga. Var dette en rik journalist som ønsket å investere? Hadde han venner som ville investere? Eller var dette faktisk noe han ville skrive om?

Og ja – det var det siste som var riktig. Hvorfor? At lille Bipper henter inn kapital kan jo ikke være en spesiell interessant story, men tydeligvis tok jeg feil. Vi er tydeligvis “hotte” for tiden og mange følger utviklingen. Den andre avisen, DN, ringte meg bare noen timer senere angående den samme historien, og det sier mye.

Jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle reagere, og spurte om jeg kunne ringe han tilbake etter at jeg hadde snakket med min styreformann Svein Johnsen. Hva hadde jeg egentlig lov til å si? Å vise en journalist at man er usikker er sikkert ikke det riktige å gjøre, men denne gangen ble jeg så overrakset og følte meg så ung og liten. Jeg er ikke en profesjonell businesskvinne enda – det er helt sikkert! Jeg er en idealist som har startet et selskap for å gjøre barns mobilbruk tryggere.

Jeg jobbet som journalist da jeg var 16 år (noen år som aktivist for et samfunnshus hadde vist meg at den eneste måten å bli tatt seriøst på – selv på et lite sted – var å bli nevnt avisen), og jeg elsker media. Man kan vel egentlig kalle meg oppmerksomhetssøkende. Jeg har alltid likt rampelyset. Fra 3-års alderen kunne du finne meg på scenen syngende (nei, jeg har ikke fin sangstemme), dansende (ikke spesielt flink til det heller!) eller spillende (jeg var faktisk ganske god på fløyte). Heldigvis stoppet jeg med dette da jeg nådde 11 år. Helt siden jeg ble opptatt av og involvert i samfunnsspørsmål (først lokalt, så internasjonalt), har jeg funnet veien til rampelyset ved å sloss for det jeg tror på. Og jeg er veldig glad for at jeg kan inspirerer og engasjere folk!

Men nå var jo ikke denne historien som ble skrevet et resultat av at jeg hadde kontaktet pressen med et ønske om å engasjere. Det var et resultat av at hemmelig informasjon ble lekket. Og det gjorde at jeg ble helt satt tut!

Historiene som er trykket er begge gode og positive, og det er jo fantastisk at redaktører, journalister, investorer og andre er interessert i Bipper. Men det er også litt skremmende… Vi har enda ikke lansert, og vi er allerede et hett tema på morgenmøter i redaksjoner. Jeg kan ikke tro det! Når mange mennesker har høye forventninger er det også mye som må bevises. Jeg vil gjøre alt for at å bevise at dette ikke bare er en fin historie, men at vi er en god trygghetsløsning for foreldre!

Side 3 i Finansavisen

Side 30 i Dagens Næringsliv

Meg (21 år) i 2000. Jeg hadde nettopp publisert

en bok: "Har du 2 sekunder?" hvor barn og unge

fra hele verden samt høyt profilerte personer

hadde skrevet et innlegg om om deres liv. Målet

var å skape ineternasjonal forståelse.

26 år og kjemper mot nye eksamensordning

ved Universitetet i Bergen. Og ja - vi ble hørt!

20 år og snakker om rollen min som studentrepresentant

i paneldebatter med Hilary Clinton ogPresident Vaclav Havel

Vi lanserer ikke i mai - feil i Finansavisen!

2010-04-19T15:57:00.016+02:00

Enda en flott artikkel om Bipper i Finansavisen, men den innholdt feil: Vi lansere ikke i mai slik de skrev!

Det er viktig for meg å få understreket dette! Personlig ville jeg selvfølgelig ønsket å lansere i mai, men for at vi skal levere en trygg løsning for barn, må alt testes grundig før det lanseres kommersielt. Føst internt og deretter med familier. Denne prosessen har vi startet på nå.

Når skal vi lansere? Så fort vi kan si "Bipper er 100 % trygt og feilfritt". Jeg har aldri utviklet software før, og jeg har skjønt at dette er en tidkrevende prosess. En ting er å utvikle websider og koder. Noe annet er å teste løsningen. Ikke èn gang, men flere ganger på flere og flere telefoner. Vi kan ikke levere en trygghetsløsning til barn og voksne som ikke er helt trygg. Hvis vi hadde gjort det, hadde vi da kunne si: "Vi gjør mobilbarn tryggere og foreldres hverdag enklere"?! Hvis det er en feil noe sted når Bipper eksempelvis brukes på en viss type mobiltelefon, er vi nødt til å vite dette før vi lanserer - og ikke etter.

Ingenting ville gjort meg gladere enn om vi hadde muligheten til å lansere akkurat nå, og - jeg lover dere - så fort Bipper er grundig testet kommer vi til å lansere og være tilgjengelig der du befinner deg!

Hvis du øsnekr å delta i testingen, kontakt Ann Elida Eide (ann.elida(at)bipper.com). Hvis du vil motta spesialtilbud når vi lanserer, meld deg på vårt nyhetsbrev på www.bipper.no.

Feilinformasjon! Vi lansere ikke i mai.

Men så snart vi kan!

Roma på mandag?

2010-04-17T09:05:00.008+02:00

Jeg elsker lørdager! Eneste dagen i uken hvor jeg er nesten sikker på at jeg er hjemme sammen med familien min. På mandag skal jeg egentlig til Roma for å delta på SIMposium’s SIMagine finale. Men på grunn av vulkanen ser dette dårlig ut...

Min mann er geolog, og han har i flere år fortalt meg om det kommende vulkanutbruddet på Island. At et voldsomt utbrudd allerede er på overtid, og om de tidligere utbruddene til både Katla og Hekla. Nå kan jo overtid i geologisammenheng være 100 år, men likevel…

Kanskje det faktisk er nå det skjer? Jeg har ikke hørt om Eyjafjallajökull før, men nå forårsaker denne visstnok kaos over hele Europa. I tillegg er det en mulighet for at Katla også kommer til å ha et utbrudd. Et stort! Sannsynligvis skjer det ikke akkurat nå, men 2 år har blitt nevnt.. Her er en artikkel jeg leste.

Når Eyjafjallajökull skaper så mye problemer som den gjør, tenk så mye Katla kommer til å skape! La oss håpe det roer seg veldig snart. Island har hatt noen tøffe år – først finanskrisen og nå dette. Og hvordan påvirker det planeten? Jeg må innrømme at jeg ikke har hatt tid til å finlese artiklene om hvordan dette påvirker miljøet, men jeg blir bekymret når jeg ser at en nabo plasserte en tom hvit bøtte utenfor huset sitt, og at den en time senere far fylt av små skarpe stener…

Akkurat nå nyter jeg bare å være hjemme med barna. Og hvis vulkanene vil det, bli denne tiden hjemme litt lenger enn planlagt…

Kommer jeg meg til Roma på mandag? Og hvis ikke, kommer SIMagine opp med annen måte for oss å presentere foran juryen? En videokonferanse på Skype kanskje? Jeg hadde vel håpet på å kunne dra hjem fra Roma med en ny prestisjetung pris i bagasjen..

Alvin og jeg leker oss med Photo Booth på min

oransje Mac. Gøy!

Tilbake der alt dette begynte...

2010-04-16T09:43:00.001+02:00

For tre år siden vant jeg regionsfinalen i Venture Cup. Med pengene jeg vant startet jeg Bipper. I dag var jeg tilbake for å prøve og inspirerer årets finalister...

For tre år siden hadde jeg nettopp blitt ferdig med (min første) forretningsplan. Åtte måneder tidligere hadde min datter Oda startet på skolen. Fire måneder senere konkluderte jeg med at det var et stort behov for en trygghetsløsning for barns mobilbruk. Og enda en måned senere deltok jeg på Venture Cup. Jeg hadde svangerskapspermisjon da jeg leste om Venture Cup i en studentavis. Premien var 100 000 kroner, og jeg visste at jeg trengte penger hvis jeg skulle ha muligheten til å starte mitt eget selskap.

I midten av april (eller var det mai?) visste jeg at jeg hadde kommet til regionsfinalen med forretningsplanen som ble skrevet samtidig som jeg ammet og pusset opp vårt første hus, og jeg satt på utestedet Metro i Bergen og ventet spent på dommen sammen med noen venner. Jeg var så nervøs! Jeg var så spent! Men jeg ante virkelig ingenting om at den dagen ville ta meg dit jeg er i dag…

I dag ble jeg gitt den store æren av å holde tale på regionsfinalen i Venture Cup. Jeg er veldig ydmyk i forhold til det å være tilbake. Og litt nervøs faktisk. Det er vel fordi jeg kjenner igjen sommerfuglene i magen fra tre år tilbake… Det var veldig deilig å snakke om Bipper og min reise i noen minutter. Jeg ønsket å vise de som var til stede det er mulig!

Jeg startet denne reisen for tre år sien, og i april 2007 var Bipper bare meg og en forretningsplan. Jeg var ikke engang sikker på at det var mulig å utvikle den løsningen jeg hadde skapt i mitt eget hode. I dag har Bipper vokst til et selskap med globale visjoner, og vi har nettopp signert en viktig avtale med Motorola. Jeg la også veldig vekt på at dette krever mye arbeid. MYE! Men hvis man vil det nok, så får man det til!

For tre år siden var det jeg som satt nervøs i salen og

ventet på dommernes avgjørelse. I dag var det jeg som

skulle jeg snakke om mine erfaringer!

Team Bipper elsker Innovasjon Norge, og jeg tror nok

at de elsker oss også! Dette var faktisk første gang jeg

møtte Rolf Sørlan (Ass. Dir.) , og det var gøy å skjønne at

alle ansatte faktisk vet om Bipper. Det gir meg enda

mer lyst til å bevise at dette blir en suksess!

Våren er (endelig) her!

2010-04-13T09:58:00.001+02:00

For tre uker siden dro jeg fra et snødekket Norge og over til USA. Når jeg kom tilbake ti dager senere var våren her. All snøen hadde smeltet, gresset blir grønnere, trærne blomstrer. Det er så deilig!

Ikke misforstå – jeg har virkelig nytt denne vinteren. Det har ikke vært så mye snø på så lenge jeg kan huske, og barna har hatt muligheten til å stå på ski eller ake hver dag. Og her på Vestlandet er jo ikke det akkurat helt vanlig, her regner det jo mesteparten av vinteren… I år hadde også vi en nydelig vinter. Men det betyr ikke at det ikke er deilig når våren kommer snikende…

Etter jobb i dag hadde barna og jeg en liten piknik på verandaen. Min mor hadde bakt eplekake til oss på søndag, og i dag spiste vi restene og melon i solen. En god følelse! Jeg elsker å være sammen med barna mine, men dessverre har jeg ikke muligheten til å være det så mye som jeg ønsker på grunn av all reisingen og en tettpakket timeplan.

Så snart testingen er over og den kommersielle fasen har startet håper jeg at jeg kan ta med meg barna mine på noe av reisingen. Jeg husker at jeg likte å være med min far på forretningsreise da jeg var barn, og jeg tror at mine barn også vil like det. Jeg vet i hvert fall at jeg vil være veldig glad for å ha dem med!

Har du en gründer i magen?

2010-04-09T10:33:00.000+02:00

Jeg ønsker virkelig å inspirere unge mennesker - spesielt kvinner - til å starte sin egen business. I dag holdt jeg foredrag på Gründerskolen.

Jeg gikk ikke på Gründerskolen selv om det var noe jeg virkelig ville da jeg var student. Men med to små barn hjemme var det ikke mulig å dra tre måneder som trainee til et annet land. Når jeg ser hvor mye jeg reiser i dag (med tre barn hjemme) forstår jeg at jeg kanskje tok feil.

Det å ha muligheten til å snake om entreprenørskap til unge studenter ved å bruke mine erfaringer som eksempel er utrolig gøy! Norge trenger flere entreprenører! Verden trenger flere entreprenører! Særlig her er det behov for flere kvinnelige gründere, da kun 30 % av de som starter sine egen bedrift er kvinner. I håper at jeg kan inspirere noen til å gå same veien som jeg har gjort. Jeg hadde et behov for å sette ideen min ut til livet, selv uten noe som helst kunnskap om teknologi. Likevel gikk jeg for det!

Det er faktisk mulig å starte på scratch, men et krever at du har fullt fokus. Hvis du tror at det å starte din egen business er gøy, har du helt rett! Tror du at det bare vil bli gøy, kan du ikke ta mer feil. Å vøre gründer er som å være på en berg-og-dal bane. Jeg har aldri grått så mye tidligere som jeg harp å disse tre årene til sammen, men jeg har aldri vært mer entusiastisk og engasjert heller. Det er så spennende! Det å overleve de konstante opp- og nedturene som en oppstartsfase består av, må du være en ’stayer’. Det kommer ikke til å være lett, men det blir garantert den mest spennende reisen du legger ut på.

Jeg var veldig åpen med studentene når det gjaldt opp- og nedturene, problemene og dilemmaene. Også det at businessen vil styre livet ditt i mange år fremover. Da jeg startet Bipper var jeg virkelig ikke forberedt på hvor mye tid og reising som matte til for at det skal bli en suksess. Og vi er enda ikke der at vi kan si “Vi klarte det!”. Snart er vi der (håper jeg!), men veldig få mennesker vil forstå hvor tøff reisen har vært. Og hvor gøy det har vært! Du må oppleve det selv :-)

Tre gode råd til gryende entreprenører:

Gi av deg selv! Ingen investor vil investere kapital i en person som ikke er 100 % dedikert. Ville du?
Teamet er alt! I start-up fasen teller de du har med på laget 80% og ideen 20 %. Flinke personer kan skape suksess av middelmådige ideer, mens feil folk kan ødelegge de beste prosjektene. Fokuser på å bygge et godt og sterkt team!
Å holde ting hemmelig åpner ingen dører! Skal du fortelle alle om hva du holder på meg – selvfølgelig ikke! Men business og samarbeid kommer fra like interesser. Du kan bli overrasket over hvor mange som vil hjelpe deg!

Vi har signert storkontrakt med Motorola!

2010-04-07T10:50:00.001+02:00

Jeg er så glad for at vi endelig kan fortelle dere at vi har inngått samarbeid med Motorola! Kontrakten er utrolig viktig for oss. Ikke bare økonomisk sett, men det betyr også at vi har et sikret et svært profesjonelt, globalt selskap med godt rykte som vår partner.

For å være ærlig så kan jeg ikke tro det! For tre år siden var det bare idealistiske meg med en visjon om en trygghetsløsning for barns mobilbruk. For mindre enn to år siden sikret jeg mine første investorer. For et år siden slet vi med i det hele tatt og overleve. Nå har vi både vunnet en prestisjetung pris og signert en viktig avtale med et av verdens største selskapet. Jeg føler meg så liten og uerfaren midt oppi alt dette. Jeg er bare en trebarnsmor med en drøm og en god dose stahet som gjør at jeg aldri gir opp. På en eller annen måte har jeg klart å ta det fra ingenting til der vi er i dag, men jeg kan egentlig ikke forklare hvordan. Jeg har bare fulgt hjertet…

Avtalen med Motorola er utrolig viktig for oss. Jeg husker mitt første møte med Motorolas representanter. Fem menn i dress og den blonde trebarnsmoren fra Norge som håpet å gjøre drømmen sin om til virkelighet. De tok meg faktisk seriøst, og begynte med en gang å jobbe med det jeg trengte: et lite SIM-kort som fungerer slik at foreldre kan kontrollere hvordan mobiltelefonen bruker ut i fra en nettportal. Motorola har allerede hatt et lignende kort lansert i Kina til banktjenester, og fant ut at samme klient kunne bruker for Bipper.

Jeg har hatt et godt forhold med mine kontakter i Motorola i flere måneder, og da vi nærmet oss kontraktsignering ønsket jeg at vi skulle gjøre det i et personlig møte slik at jeg hadde bilder som kunne sendes ut til norsk presse. At lille Bipper fra Norge signerer en avtale med et multinasjonalt selskap burde jo være av interesse for pressen i Norge? Jeg ble fortalt at det ble tatt med en fotograf, men det som møtte meg overrasket veldig. I møterommet var det både PR rådgivere, en fotograf og en kameramann. Vi tok bilder og gjorde et videointervju, og Motorola informerte om at de planla en internasjonal pressemelding som ville inneholde både tekst, bilder og video. Det ble plutselig klart for meg at Bipper var godt kjent i hele Motorola systemet, ikke bare blant de jeg hadde jobbet med, men helt opp til toppsjefene. Jeg er både ydmyk, glad og utrolig stolt!

Se intervjuet Motorola gjorde med meg!

Etter seks måneder med tett samarbeid er
kontrakten endelig signert. Lille Bipper og multinasjonale Motorola!

VP Navin Mehta og andre representanter fra Motorola tok
Bipper med ut på middag i Barcelona. Nydelig sjømat og godt drikke!